I går var det valg til nytt Storting her på berget, og vi var en del som håpet det skulle bli et klimavalg. Slik gikk det dessverre ikke:
Faktisk er listen over partiene nesten stikk motsatt av det Framtiden i våre hender presenterte i sin rangering:
De tre største partiene er de dårligste på klima, og de tre minste partiene er de beste. Utgjort. Eneste lyspunktet er at MDG i alle fall komm inn – og dermed er valget historisk. Vi har fått et nytt parti representert på tinget. En liten råtass med internasjonale forgreininger og store ambisjoner!
Alliansen av 101 org/medlemmer i Klimavalg 2013 har også prøvd å få klima på dagsorden. Vi har klart det i noen grad, men det har ikke gitt seg noe utslag i endringer ved valg (kanskje bortsett fra MDG). Egentlig er det litt merkelig at det ikke har blitt større vandringer i det politiske landskapet.
Jeg hadde håpet på at både MDG og SV skulle havne over sperregrensa. Nå gjorde heldigvis SV det i alle fall, selv om det så mørkt ut under deler av kvelden i går. Når det gjelder flertallet de neste 4 årene er det jo klart borgerlig. Når det gjelder forholdet til oljenæringen så er det enda mer bekymringsfullt. Jeg synes Helge Lund og Norsk Olje og Gass har altfor godt grep på Ap, Høyre og Frp. Sammen har disse kjempekontroll på Stortinget. Ser for meg at Lofoten, Vesterålen og Senja blir en hodepine for de fire borgerlige, men at de antagelig velger Jens sin løsning: Verne disse områdene midlertidig, og bruke de som skjold for å åpne opp overalt ellers… Det er IKKE til beste for våre etterkommere…
Det er jo ikke galt at vi er kvitt Ola Borten Moe! Etter åtte år med korrumpering var ikke den gamle regjeringa særlig visjonær lengre, det meste var drukna i politikk. Nå får vi antagelig inn en del ministere med spor av naivitet, litt mindre kunnskap om hvorfor ting er som de er, og som fremdeles er tror de er i stand til å gjennomføre det rasjonelt beste. Av og til er det ikke hva man gjør som er det viktige, men at man tar kostnaden med å gjøre noe.
Jeg mista troa på SV som miljøparti en dag de sto og forsvarte biodiesel midt i maiskrisa. Argument fra journalisten ble møtt med strømmer av plussord og pene smil. Nye løsninger blir ikke gode for miljøet av å bruke miljø som prefiks.
Miljøvelgere er interesserte i substans: Batteri- og hydrogendrevne biler blir ikke energisparende selv om ordet totalvirkningsgrad er for vanskelig til å nevnes i offentlige debatter. Biodiesel blir ikke bra for noe som helst selv om en minister velger å tro at “framskrittet” vil bringe biodiesel fra sagflis og bioavfall. Tog er kanskje stempla som miljøvennlig, men om de nærmest skal gå fortere enn flya tvers gjennom fjella gjelds ikke merkingen lengre.
Kanskje effektivt miljøvern er nærmere knyttet til troen på og kunnskapen om teknisk rasjonalisme enn til det ideologiske spørsmålet om statens evne til å ta avgjørelser for enkeltmennesker? SV er et ekstremt parti på denne andre aksen, temmelig vanskelig å stemme på for liberalistiske miljøvernere. Et samlende miljøparti bør ligge nærmere sentrum.
Er glad for at KrF og Venstre ble såpass store som de ble, samt at Frp ikke ble så store som vi frykta. Men sett i forhold til oljeleting utenfor Lofoten/Vesterålen/Senja ser det ikke lyst ut, med så mange fra AP/H/Frp. Synd at ikke Rødt kom inn, hadde håpa på flere “vaktbikkjer” på Tinget, dog positivt at MdG kom inn med ett mandat.
Jeg er enig i din analyse HanneM.
Når det kommer til LoVeSe tror jegt at Erna kjører en Jens. Bruker det som skjold, og åpner opp for alt annet… Da holder oljenæringen kjeft, og så ser det ut som om KrF/V (som SV) innkasserte en stor seier. Bra for LoVeSe, men ikke akkurat noen endring av vår fossilavhengighet.
Regner med at Rasmus/MDG vil være ivrige på å påpeke dette.
Takk også til KneggKnegg.
Miljøvern er ikke lett, og det er som du skriver flere angrepsvinker. Det enkleste er jo å etablere nyord (kalle alt bærekraftig osv). Det nest enkleste (i mine øyne) er troen på at teknologien skal hjelpe oss ut av alt uføre. Den hardeste veien, og antagelig den mest effektive, er å legge om en del av vår tankemåte:
– Livskvalitet fremfor levestandard.
– Fortere er ikke bestandig bedre.
– Mer kortreist (mat, ferie, fritid, jobb osv)
osv.
Det sterkeste er antagelig en kobling av utvalgt teknologi og endringsglede (skapt gjennom diverse incentiver).
Her om kvelden kom jeg til å tenke på en realtime rushtidsavgift uten proveny (inntekt til staten). Hvert minutt estimeres køen på veien. Går den fartsgrensen er den kr. 0,- (+ evt bompenger). Går trafikken 10km/h under er den kr. 10, 20km/h kr 20,- osv. Prisen står over bompengestasjonen, sammen med hva som tas inn i timen.
Ved siden av veien er det en måling av antall gående/syklende på sykkel/gangsti. De har også armbånd med radiobrikker. Hvis det passerer 60 biler i 50km/h så er rushtidsavgiften det minuttet 1200,- (20,- x 60). Hvis det i samme tidsrom passerer 5 syklende/gående, så får de 240,- hver. Dette er så store beløp at det kan bli svært attraktivt å prøve seg på sykkelen – ta skoa fatt! Det er heller ikke så mange som skal gå over før køen/og rushtidsavgiften er borte. Dessuten blir det ikke noe FrP-bråk om staten – dette er kun en omfordeling mellom forskjellige transportmidler.
For å gjøre det billig å administrere kommer pengene trillende ut i en skål på gangveien over tunnellen! Genialt! Dessuten er det på tide med litt humor, når skal noen begynne å karikere tåkepratet om dette vesenet “teknologien”, “fremtidens energimiks” og så videre på TV?
“Ta en Jens”, ja. Flink med ord. Jens lot som han funderte på å støtte fantasi-tog hvis pris måles i statsbudsjetter og miljøprestisje i kilometer i timen, han lurte de som har valgt teknologioptimismen til å gå i spinn over oppmerksomheta og så gikk enda noen år uten å betale for dobbeltspor.
SV vant en tid stempet som aller mest miløsnille, men det er vaska av for lengst. Jeg vil ha Jon Hustad-miljøvern: Virker det? Eller virker det ikke?
Det må vi spille inn – Jon Hustad som ny miljøvernminister!