En av mine favorittjournalister – Agnes Ravatn i Dag og Tid – har en utredning om sosialliberalisme jeg gjerne vil dele med flere enn avisens lesere. Hun slår opp i Wikipedia, og:
«… oppstod som ein reaksjon mot dei sosiale forskjellane i England på 1800-talet … ønskjer i motsetnad til den klassiske liberalismen å bruke reguleringar og omfordeling … skil seg frå sosialdemokratiet og sosialismen ved at han er meir open for kapitalismen … » Eg har aldri høyrt noko meir perfekt. Å nei! Alt på veg mot å stemme kling-klang-partiet Venstre! Nei, nei,m eni. Inga bokolv, porno i kvar krik og krok. Alle asylbarn skal få lov til å bli, men berre dersom dei tek seg arbeid i strippenæringa. Ulovleg nedlasting. Kjenner det tetne seg til i brystet. Biletgooglar Hanna Kvanmo raskt – ah. Takk og lov. Atter kalibrert.
Disse setningene er fra saken «Den fyrste partisong eg høyra fekk» som sto på trykk 21.6.2013 (s. 22-23). Ravatn har SV-velger på sin hals, men prøver å finne ut hvorfor. Hun avslutter slik:
Det viser seg igjen og igjen. Arv og miljø kan aldri overvurderast. Fri vilje er ein illusjon.
