Landskonferanse Friluftsliv

Siden onsdag har jeg deltatt på Landskoferanse Friluftsliv som representant fra FRIFO. Her har også miljøvernministeren vært innom, og nesten 300 andre:

DSC_1180

Her er det styreleder i Friluftsrådenes Landsforbund og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell som smiler til fotografen (Thomas Steri, FRIFO).

Jeg har prøvd å ta litt notater. Har ikke lest noen form for korrektur, og feil/mangler står helt på min regning (ikke foredragsholders). Skal skrive ut navn og foredragstitler etterhvert, men her er «kladden».

Solhjell:
Hva er norsk kultur (Hadja/Tybring-Gjedde)?
«Vi er friluftsmennesker, vi trives best når vi går på tur i skog og mark.»
Sannheten om store deler av det norske folk – over 80% av oss går tur i skog og mark. Mest vanlige aktiviteten.
FL er ikke for spesielt interesserte, men for folk flest. Det er noe av det mest alminnelige vi driver med i Norge. For å sikre oss gode liv.
Hvordan er bildet av FL i dag? 4/10 har vært på kortere skiturer, 55% har vært på lengre turer, 71% har badet i salt/ferskvann, 43% har vært på sykkeltur i naturen. Enormt sterk oppslutning om de vanlige formene for friluftsliv.
Hvis folk skulle gjøre enda litt mer – så er det absolutt mest å hente (64%) ved å gjøre MER friluftsliv.
Utvikling: Var ting bedre før? Når det gjelder FL er vi inne i en pos utv på mange områder. Besøkstallene på DNT-hyttene har økt med 20% på fem år. Hyttene er også nærmere der folk bor. Tredobling av deltagelse på org. turer.
Se nærmere på kjernepunkter i en nasjonal friluftslivpolitikk. Noen er ideologiske og noen er særlig satsninger i strategien. 7 punkter:
Friluftsliv er først og fremst viktig fordi det har en egenverdi. Deltagelse fordi folk vil. Henrik Ibsen – 1859 – Paa Vidderne. Friluftsliv for mine tanker… Av og til forbinder vi FL med fysisk aktivitet, men her er det snakk om å ha fri mentalt sett. Den dimensjonen er undervurdert. Det som gir meg mest glede (gjerne på ski), helt alene – er å ha det absolutt stille. Bare omgitt av lyder som hører naturlig hjemme i landskapet. Annet miljø er også viktig. Kjernen i FL er at det IKKE er instrumentelt. Det er fritt, og vi driver med det fordi vi har lyst. Likevel er det NYTTIG.
Stor nytteverdi for samfunnet: Folkehelse
Ganske godt etablert i helsepolitikken at helse ikke skjer på sykehusene (10/90). Hvordan innretter vi samfunnet slik at vi unngår helseplager? Natteravnene: «Vi var der da det ikke skjedd!» Tankegangen er å gjøre det slik at plager IKKE oppstår, det er reperasjonene som får oppmerksomheten – og pengene. Friluftsliv forklarer noe av den gode folkehelsen i Norge. Ekstremt viktig å nå ut til nye grupper med friluftsliv.
Friluftsliv er i kjernen av folkehelsen.
Friluftsliv er en ekstrem viktig kilde til naturglede. Selvopplevd naturglede er utrolig viktig. De som selv bedriver friluftsliv synes det er viktig (og en viktig kilde til vern og god forvaltning av naturen). Jobber i friluftslivsstrategien med å etablere noen langsiktige mål. To eksempler på hva det kan være: Andelen av befolkniongen som deltar i friluftslivet – fordelt på ulike grupper. Avstanden fra der man bro, og tilgang til friluftsområder. Tilgjengelighet.
Styrking av mangfoldet i friluftslivet. Ikke spesielt mangfoldige i multikulturell sammenheng. Mange hvite i salen. Ungdom: slalom, snowboard, skateboard osv. I 25-55 er klassiske fotturer, skiturer osv store. Bading, fiske osv er ikke så aldersavh. Korte turer viktig for andre grupper. Ulike aktiviteter for forskjellige grupper. Matauk går ned, fritidsfiske er stabilisert. Endring i hvordan vi bedriver friluftsliv. Vi må ha en romslig forståelse av hva som er friluftslv – fysisk aktivitet er en viktig del av dette. FL er ikke nødvendigvis bare fysisk aktivitet eller bruk av telt. Det viktige er at fol bedriver et friluftsliv de har lyst på. Dette ser annerledes ut i dag enner for 10- 30 og 50 år side. Vi vil se friluftsliv spesielt mot utsatte grupper i befolkningen. Viktig å tenke nytt her. Parkor – raskeste mulig fra A til B. Viktig del av strategien å rette innsats mot folk med innvandrerbakgrunn. Mange av de vil ha opparbeidede arealer i nærområdet.
Bynært friluftsliv. Den største endringen frem til 2030: Urbanisering og befolkningsvekst. Da er vi 6.mill mennesker. Fordelt på 4 regioner (Oslo, Bergen, Nord-Jæren og Trondheim). Areal blir et knapphetsgode. De tre største byene har markagrenser med stor politisk støtte. Markagrensa har en varig verdi, som vil øke ettersom arealpresset øker. Nærfriluftslivet har en STOR verdi for naturglede og folkehelse. Må være et mål at vi styrker og utvider områdene rundt. Vi må få en friluftslivsbypolitikk. NTP har doblet bevilgningene til sykkel. I København – 60% av reiser med sykkel/gang. Sikre og utvikling av områder i byen til friluftsliv blir viktig.
Sikre områder. Nasjonal handlingsplan for å sikre områder til friluftsliv. LItt under 2000 sikrede friluftsområder i Norge pr.d.d. 2012 – 30 ny områder sikret. Øker bevilgningene til dette arbeidet. Viktig punkt!
Den sosiale funksjonen til friluftslivet og grøntområdene. Svensk journalist, Per, sa at Husby-opprøret ikke kunne skjedd i Norge. Det er så grønt – i Husby er det en betongørken. Jobb og bolig er viktig, men også hvordan du har det rundt deg. Tyrkia-opprøret: Det siste grøntområdet i Istanbul skulle omgjøres til kjøpesenter. Mennesket er ikke et instrument, men en kompleks størrelse med mange forskjellige behov. Friluftsliv er noe av det viktigste i livet – og må derfor være det viktigste i politikken!

Kaas:
Mål på aktivitet og tilgjengelighet – vi kan spare store penger.
200mrd til reperasjoner – kan motvirkes med det du sa. Bevilgningene til friluftsliv er økt – i dag 153 millioner. Er en stor sum, men fordelt på befolkning blir det 31 kroner til friluftsliv og 40.000 kroner på reperasjon pr. person.
Prioritering av friluftsliv er 2,80 pr person i spillemidler og 300,- til idrett.
Det må tas tak – store forskjeller på vkitighet og ressurser.
Friluftsliv er kultur, men ligger i MD. Vi trenger engasjement, men oså penger.
Når det gjelder MD så er det noen utfordringer. Det beste vernet er at vi bruker den. Vi må få folk ut i skogen. Dette er veldig billig, men ikke så billig som en legger opp til. 2,8% av MDs budsjett går til friluftsliv. Idretten får en ekstrabev. til etterslep på 600mill. Skogvern får 100mill i ekstrabev. Er skog viktigere enn folk? Vi må få folk ut i skogene også! Jeg er også glad i å gå på ski alene, men vil samtidig gjerne flere skal få oppleve dette!
Investere 1% av de 200mrd til forebygging er altfor mye, men hva med 100mill?
Må dra på litt! Hva skal vi bruke penger på? DNT og Skiforeningen mottar støtte fra engasjerte private, det er stor plass til økte off. bidrag her.
(Overrekker 31,- til Baard Vegar, og ber om at de ligger på pulten hans til de blir en seddel.)

Tendenes:
Områder må ikke bare sikres, de må også forvaltes og driftes.
Får skilt med «Friluftsminister».
10 bud for friluftspolitikken:
Du skal ikke ha andre satsningsområder enn FL.
Du skal ikke misbruke FL sitt navn.
Holde FL hellig.
Ære FL
Ikke slå ihjel gode prosjekter.
Ikke bryte samarb.
Ikke stjele osv… (Veldig morsomme!)
Følger du disse budene – så vil dere leve lenge i landet!

Solhjell svarer:
Friluftsstrategien – leter etter mål som kan brukes. Komplekst.
Strategi i stedet for en Stortingsmelding. Vi trenger konkrete handlinger i en strategi.
Forebygging vs reparering. Også andre ting en FL er viktig for forebygging. Vi må bruke mye mer på forebygging – og det gjør vi også (fx barnehagesatsning, kultur, skole osv). Enorme beløp. Vi må bruke betydelig mer på FL i årene som kommer. De siste 5 årene har FL økt med 60-70%, men med et lavt utgangspunkt. De største summene til FL blir ikke tatt med, fx: nasjonalparker, skogvern osv. Kjerneidé i vernepolitikken – VARIG BRUK. Forvaltning på en god måte – gjøre de tilgjengelige. Dere kan føle dere trygge på at FL skal prioriteres!
I hovedsak er det ikke en konflikt mellom vern og friluftsliv. FL år vil bli gjennomført i 2015!

Frimodig: Svensk friluftslivspolitikk
Framtidens friluftslivspolitikk. 10 områder:
Tilgjengelighet.
Sterkt engasjement og samarbeid.
Allemannsretten.
Tilgang til natur for friluftsliv.
Attraktiv bynær natur.
Holdbare regional vekst og landsbutvikling.
Vernede områder som ressurs for friluftslivet.
Et rikt friluftsliv i skolen.
Friluftsliv for god folkehelse.
God kunnskap om friluftslivet.
Hvordan kom man ditt? Proposisjon om framtidens friluftsliv 2010. Mål 2012 til Riksdagen. «Skrivelse» om friluftsliv des. 2012 – mål for frilufslivspolitikken.
Hvordan ser arbeidet ut? Gjennomføring, samordning (10 nettverk/ myndighetsmøt /tenketank) og oppfølging.
Utfordringer: Ressurser, flere aktører med i politikken, utvikle oppfølgingen.
Fremgangsfaktorer: Forskning gav underlag (6 års forskningsprogram), Svenskt Friluftsliv (FRIFO) viste nytten. Regjeringen ville løfte friluftslivet (folkehelse). Betydning av ildsjeler.
Spørsmål:
Hvordan er de 10 nettverken satt sammen? Nasjonale.
Hva er FLpolitikk i Sverige? Utendørs i natur og kulturlandskap – uten konkurranse.
www.friluftsforskning.se
www.friskinaturen.org

Siri Meling (H) – Endres friluftspolitikken ved regjeringsskifte
Det er ikke sikkert det blir regjeringsskifte, og det skal evt. forhandles om en ny forhandlingsplattform. Men, jeg kan si litt om hva Frp, H, V og KrF har stått sammen om. Vil trekke frem to forhold:
Friluftsliv som eget resultatområde på statsbudsjettet. Dette målet deler vi med friluftsorganisasjonene. Viktig som en signaleffeket – vise frem betydningen av friluftslivet.
Utarbeide en ny Stortingsmelding om friluftsliv. Mye har skjedd siden forrige melding. Vi trenger å diskutere friluftsliv i en større sammenheng. En St.meld vil gi en mer systematisk oversikt over status og utfordringer på en helt annen måte enn en strategi. Vi vil også få anledning til å diskutere «hva er friluftsliv»? Mange driver friluftsliv på kysten i båt, og dette tenker vi fx ikke på som friluftsliv automatisk. Dette vil også gi Stortinget mulighet til å diskutere visjoner, mål og strategier. Hva slags mål skal vi legge oss på når det gjelder bevilgninger? Hvordan skal vi samarbeide?
Høybråten: Det tar tid å ta stedet fra velferdsstaten til livskvalitetsstaten. Da blir bl.a. friluftslivet en del av det. Velferden er høy, men vi trenger å styrke livskvaliteten. Der har friluftslivet en sentral plass.
En viktig forutsetning for friluftslivet er allemannsretten. Samtidig har vi en respekt for den private eiendomsretten.
Spesielt viktig med tiltak mot ungdom for å hindre stillesitting – sittingen gir oss store utfordringer i helsesammenheng. Tilrettelegging med motorferdsel, vannscootere osv. (Legger ingen fingre imellom for å skille motorisert eller ikke).
Stortingsmelding om friluftsliv må også ha en folkehelsedel.
Mer penger i potten til forebygging er god økonomi!
Mangel på fysak er i ferd med å bli en av våre største helseutfordringer.
Sikre nærområder til friluftsliv – lavterskeltilbud til nye grupper. Ikke frelse de frelste.
Viktig å ta vare på de eldre også – derfor er nærmiljøet sentralt.
Høyres program:
Den enkelte må ta større ansvar for egen helse. Samtidig må samfunnet legge til rette for å gjøre det enklere å ta riktige valg (økt fys.akt., mer friluftsliv osv)
En god forvaltning er også viktig – ikke bare sikre nye.
Norge er et langt land med mye natur. Konflikt bruk/vern – finne balanse.
Svar på spørsmål fra salen:
Ekspropriasjon – vil overlate dette til lokaldemokratiet, og H-ordførere (og andre) vil løse dette forskjellig fra sted til sted. Vi har respekt for lokaldemokratiet – vettet er noenlunde likt fordelt. Mest tro på gulrøtter.
At St.mld er en unnskyldning for ikke å gjøre noe er jeg ikke enig i. Snarere tver i mot.
Oppkjøp av strandeiendommer: Behov for mer penger. Selv om vi har foreslått mer enn regjeringen, så er nok også dette for lite. Vi ønsker å kjøpe heller enn å ekspropiere.
Midler fra riksantikvar og spillemidler til fyr o.l. tar jeg med meg.
Tilrettelegging med næringsliv er selvsagt vi i Høyre veldig åpne for.
Skolen er sentral i friluftslivsarbeidet – ta de gjerne med ut via frilufsorganisasjonene.

Grønvold (statssekr i HOD): Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Gahr Støre – folkehelseminister.
Nesten alle pengene i Helsedep. er til sykehus.
Oppmerksomheten går til reperasjon, og ikke til forebygging.
Bygge sunne barn – bedre enn å reparere sunne voksne(?)
Godt samarbeid med FRIFO i arbeidet med Folkehelsemeldingen.
Kortreist natur og friluftsliv for alle er viktig!
Økt forekomst: psykisk uhelse, rus, diabetes, kols, demens, overvekt og kreft.
Større andel bølge (ingen bølg, men en flom)
Overvekt: 68% menn, 50% kvinner. 20% av barna.
Kreft: 30.000 nye tilfeller hvert år.
Årsakskjeden: Oppstrøms (utd, kultur osv), Midtstrøms (skolemiljø, nærmiljø, trafikk osv), Nedstrøms (lavterskeltilbud, helstetjenester)
Mest penger bør settes inn oppstrøms.
Arbeid til alle er den viktigste folkehelse-saken vi har.
Fellesskole for barn, og full barnehagedekning – for barn.
Folkehelse = def = befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.
I meldingen er psykisk og fysisk helse sidestilt.
5 grunnleggende prinsipper:
Utjevning.
Helse i alt vi gjør.
Bærekraftig utvikling
Føre-var-prinsippet
medvirkning
Nasjonale helsemål:
En av de tre land i verden der man lever lengst.
Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.
Skape et samfunn som er helsefremmende.
Meldingen er skrevet av alle departementene sammen.
Gode steder = Gode liv for alle.
Større muligheter for lek og fysisk aktivitet.
Sykkelandelen er økende der det blir lagt til rette for det.
Mer fysisk aktivitet i skolen.

Corwin (Folkehelse DNT) – kommentarer til statssekretæren
Fornøyd med Folkehelsemeldingen.
Helsefremmende tiltak er veldig positivt.
Men, meldingen peker til Miljøverndep. eksisterende tiltakforsmer. Der er det ikke så mye (2,57% til friluftsliv) penger til friluftsliv.
Masse prosjektmidler, men ikke folk til å gjøre det.
Trenger mer driftsstøtte for å gjennomfør målene i folkehelsemeldingen.
Vil statssekretæren og HOD være med å påvirke miljøvernministeren til å øke støtten?
I tillegg: Har dere noen andre råd til oss?

Kort tilsvar fra statssekretæren:
Finansiering er et dilemma – frivilligheten må jo være frivillig.
Nå er det jo også en bølge der en vil ha enda mindre stat.
Frivilligheten skal klare seg selv.
De rødgrønne har ikke denne filosofien, og vi støtter frivilligheten.

Lange (MD) Nasjonal handlingsplan for friluftsområder.
Nasjonale mål:
Alle skal ha høve til å drive friluftsliv.
Område av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlsaget ivaretas.
Allemannsretten skal holdes i hevd.
På landsbasis er ca 422479 dekar sikret – fordelt på ca 1900 områder.
Vest-Agder har frelst sikrede områder: 274
Det er behov for å generere mest mulig friluftsaktivitet.

Dåsnes FL kommentar
Vi trenger en plan for sikring og tilrettelegging av områder. Men, vi trenger også en plan for forvaltning og drift. En må ha en vilje bak planen.
Det må henge sammen med planen for aktivit friluftsliv.
Mesteparten av FL foregår utenom de statlig sikrede områder.
Når skal vi bruke sikring vs PBL/avtaler.
Vi tror det er viktig med verdikartlegging av friluftsområder.
Det blir en økt fokus på by- og nærmiljø, vi stiller oss bak dette.

Effektmåling av tilrettelegging og merking av turløyper.
bjorn.godal@salten.no

DAG2
Vetlesen – Barn og natur – en truet relasjon
Bok: «Angsten for oppdagelse»
«Plutselig var de borte» KK, nov.
Barn i natur scorer høyt på alle parametre – det er et premiss vi alle er enige i.
Hva skal vi overbringe/bringe videre til barna? Hva ønsker vi at de skal ta opp i seg?
Tunge økonomiske og politiske trender vil ha betydning for barna våre.
På vårt kontinent er det en del steder der det er lite framtidshåp for de unge (Hellas, Portugal og Spania). Ungdomsledigheten er over 50% – selv for de med høy utdannelse.
De unge i dag tar innover seg at det er et historisk brudd. Kontinuiteten over hundrevis av år i Europa – at hver gen. får det materielt bedre enn foregående – den trenden er brutt.
Istedet for en forbedring, så handler det nå om en forverring. Toppunktet er nådd, og det er nå en tilpasning til dårligere forhold.
Dette er også overførbart til natur og miljø, og spesielt klimaendringer.
De som fødes i dag kan godt leve til 2100. Hva vet vi om denne perioden – basert på forskning?
Vi vet ikke helt sikkert hvordan klimaendringer og tap av biodiversitet osv vil bli. Men, vi vet nok til å være ganske sikre på trendene. Slik det ser ut nå vil togradersmålet ikke bli nådd. Dette er langt på vei erkjent. Når man gjorde en stor innsats for å nå det – er ukjent. Konsensus om at temperaturøkningen i 2100 vil være ca 5 grader. Dette reiser en del vanskelige spørsmål om hvilke fortellinger vi skal fortelle barn.
Randers – «2052» – 40 år siden «Limits to growth». I forordet ser Randers tilbake på et 40 år langt aktivt liv i miljøets og klimaets tjeneste. Han skriver at 40 år med innsats har vært totalt forgjeves. I forlengelse av dette kommer han inn på barn. Han har ett, og sin rolle som bestefar. Han har kommet til at det er blitt etisk problematisk å gjøre det med barna som ble gjort med han. Nemlig, å lære barn opp i kjærlighet til naturen. Lære de gledene ved dyrelivet, gledene ved å mestre ski, svømme, 4 årstider, temperaturer, fys.utfodringer fed og ferdes i natur i et land som Norge. Hele denne arven Arne Næss la vekt på i sin dypøkologi. Han mente dette ville gjøre Norge særlig egnet som en spydspiss. Den særnorske hyttekultur og friluftsliv. Hyttene enkle som en kontrast mot hverdagen – nærkontakt med elementene. Tungvintheten var viktig å viderebringe til andre mente Næss.
Randers mener vi kanskje må tenke på nytt om vi skal innvie barna i dette nå. Noe vi har praktisert i Norge i uminnelige tider. Hvorfor er det blitt problematisk? Randers vil fraråde dagens foreldre å gjøre dette. Det vil være riktigere å ikke innvie dem i disse naturopplevelsene. Hvorfor?
2013-2100 vil historisk være den generasjonen som vil oppleve størst tap i biodiversitet – antall arter. Randers mener dagens unge ikke skal læres opp til et kjærlighetsforhold til noe vi vet kommer til å forringes drastisk i deres levetid.
Vetlesen skrev en artikkel mot Randers, der han erklærte seg sterkt uenig. Solheim støttet også Vetlesen. I tiden som har gått etter denne debatten, så har Vetlesen tenkt at Randers bør ha honnør for å reise problemstillingen. Barn-natur-relasjonen er blitt skjørere enn den har vært før. Vi har aldri vært vant til å tenke på denne relasjonen på denne måten.
Skjør etter to dimensjoner: SOSIAL/KULTURELL og FYSISK.
Sosialt og kulturelt er barn/natur-relasjonen truet pga at tiden utendørs er redusert drastisk. De tilbringer de fleste timer innendørs – gjerne foran en skjerm og alskens duppeditter. Det er det som holder dem inne. Vane og avhengighet. Dette har også noe med kunnskap å gjøre. En gj.sn. 10-åring vil kunne nevne et tresifret antall logoer og figurer i spillverdenen. Kulturelle artifakter. I kontrast til det de samme barna ikke vet om navnene på fx fuglene rett utenfor vinduet. De har ikke lenger noen interaksjon med fuglene.
Fysisk dimensjon: Barna erfarer mindre natur enn før. På den annen side blir det også mindre natur å erfare.
Vetlesen har forsøkt å peke på forbindelsen mellom disse to trendene. Du vil ikke kjempe for noe du ikke har noe forhold til. Da kan det fort bli ødelagt før du oppdager det.
Vi kan tenke at vi har et tidsvindu, men tiden er begrenset. De unge kan fortsatt få et forhold til naturen – slik at de bryr seg om naturen. Barn og natur er ikke lenger uskyldig og problemløst, men skjørt.
En politisering av relasjonen barn og natur er nå en realitet – vi kan ikke lenger ta den for gitt!

Gurholt Pedersen – naturopplevelser i bynære områder
Natur – et «slippery» begrep.
Av lat. nacere – å bli født eller å bli til.
Noe opprinnelig, et org. prinsipp, menneskets natur, fen. natur, den ytre/indre natur.
Kate Soper (1995) What is nature?
Begrepet naturopplevelse er relativt nytt – og dukker opp i stadig nye sammenhenger. Særlig kommersielt. I daglige bruke har det utkonkurrert naturfølelse, naturglede, natursyn naturerfaring osv.
Viser forskjell på naturerfaring og naturopplevelse. «Å bli naturerfaren er å bli bevandret i naturen.»
Gurholt (2010) Eventyrlig pedagogikk: friluftsliv som dannelsesatferd. I: Aktive liv. Tapir forlag.
Skillet mellom opplevelse og erfaring er i ferd med å forsvinne.
Naturopplevelse er også blitt et nytt politisk «styringsbegrep».
Case: Markaloven
Begrepet naturopplevelse er vanskelig å fylle med innhold. Kan naturopplevelse rangers? Hvordan verdsettes? Er de personlige?
Tre muligheter: Kvantitativ, kvalitativ og begrepets brukshistorie.
Naturopplevelse er subjektive inntrykk. Kan være et uttrykk for en kulturell endring.
Begrepet er mangfoldig – og det er både en styrke og svakhet.

JUS I STRANDSONEN – SESJON 1
Ivar Otto Myhre – Høyesterettsdommer om allemannsretten
80% av konfliktene er mellom hytteeiere – allemennheten er godt kjent til sine steder.
Rundt Oslofjorden er det enormt press på strandsonen.
Plen er ikke nødvendigvis innmark.
Privat del av tomt – rundt en dekar.
HR – skal mye til for at allmennhetens ferdselsrett skal vike.
I strandsonen må man finne seg i at allmennheten kommer nærmere på.
Høyesterett: Teltregelen anvedt på båt er bare tøv (Yxney-dommen). 2 døgn knytter seg til utmark, og ikke til sjøgrunn.1
Det er høyesterett som har holdt allemannsretten i hevd, nå må politikerne ta over!

Odd Inge Vistad – Opplevde ferdselsforhold langs stranda – og konflikter
3 av fire nordmenn bor i kystkommuner – stort press.
Gode tiltak (anbefalt av både brukere/hytteeiere)
Bruke informasjonsskilt som sier tydelig hva som er lov og ikke lov.
Enkel merking med farge (på berg eller stolper) for å vise hvor du bør gå i strandkanten.
www.utmark.org (mye gode artikler)

Anita Kott Syversen – Fjerning av ulovlige stengsler i strandsona
Mange plattinger og gjerder er fjernet.
Forskjellig sammensetning av planutvalg gir fare for forskjellsbehandling. Viktig at man er villig til å følge opp ulovlighetene!
Håndbok nr. 26 om Strandsonen fra DN

Øyvind Dannevig – Telting i kystsonen – forskriftsforslag om redusert minsteavstand.
Paragraf 9 i friluftsloven – i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter.
Dep kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter.
Vanskelig å finne teltplasser pga minsteavstandskravet.
Frist høring: 1. juli (brev på DNs netsider)
Unntak 50m – grupper over 10 personer.
2011: Beboernes fred forsvant, og man ville ha metergrense. Nå er det antall meter som gjelder.

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok, Samfunn. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Landskonferanse Friluftsliv

  1. Hei Lars!

    Nyttige notater for oss som deltok på konferansen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.