I forbindelse med Grønn vekst leser jeg nå boken til Jørgen Steen Nielsen – “Den store omstilling“. Grønn vekst betyr jo at økonomien kan fortsette å vokse, mens de fysiske delene ikke kan det.
På fagspråket kalles dette en absolutt frakobling. At man ikke bruker innsatsfaktorene lenger, eller i alle fall at man står overfor et bærekraftig forbruk. I forbindelse med gassene som knærta ozonlaget fikk vi en absolutt frakobling – fordi det fantes alternativer. Så enkelt er det ikke med fx elektrisitet. Riktignok får vi fx mer og mer strømgjerrige datamaskiner, men:
- Det selges stadig flere datamaskiner – mange i den rike verden har flere enn en.
- Vi bruker de mer enn før – sågar står en del på døgnet rundt
Derfor er det ikke vanskelig å se at nettoeffekten kanskje ikke er så god… Teknologiske forbedringer spises i mange tilfeller opp av økt etterspørsel. Dette kalles på fagspråket en relativ frakobling, og er det som er vanlig.
I boken skriver Nielsen at veksten i BNP fra 1980-2008 (faste priser) var på 125%. I samme periode vokste forbruket av fysiske innsatsfaktorer med 79%. Altså en ikke like rask vekst, men likevel en markant en… CO2 pr BNP enhet har vært fallende lenge, men har nå stanset opp og til og med økt litt (iflg boka).
Dette er nyttige begreper å ha med seg inn i dialogen om Grønn vekst.
