Under denne tittelen skriver Per Arne Dahl en flott betraktning i lørdagens Vårt Land. Temaet er bruken av smarttelefoner i fastetiden. Hans betraktninger kan ramme noen og enhver av oss.
Han skriver:
Vi lar oss beslaglegge av de «smarte» telefonene. Derfor snakket vi om hva dette gjør med oss som individer og som fellesskap i form av rastløse, oppstykkede dager og samlivsopplevelser på sparebluss.
… Det handler om et ekte fellesskap hvor vi sier nei til det som ødelegger et ja.
… «Vi sitter i hver vår stol med forskjellige facebookvenner isteden for å investere i hverandre.»
… Vi er trofaste med vår telefon og troløse mot hverandre.
… Nå er vi i ferd med å mette våre øyne med så mange uvesentlige glimt at vårt håp for fasten er å sette synet på diett.
Her er det mange gode poenger. Jeg har tidligere skrevet en oppføring her i bloggen som handler litt om det samme: «Om å bli sett»
Jeg tror refleksjon om dette er viktig. Ikke bare i fastetiden, men hele året. Kanskje er det fint å starte nå?