I en sak i Morgenbladet (8.-14.2) er det sakset noen setninger fra “Konsekvensutredning. Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst (2012)“. Her står det i følge Morgenbladet:
Petroleumsvirksomhet utgjør en stor og viktig del av Norges økonomi. Over 20 prosent av landets verdiskaping (BNP) og direkte og indirekte over 200.000 sysselsatte, nesten halvparten av våre eksportinntekter og en firedel av statens inntekter er knyttet til virksomheten.
Når vi så vet at Norge passerte oljetoppen i 2001, og at både olje og gass er endelige ressurser – så betyr jo det at vi skal “ned igjen” en gang også. Helst i neste stortingsperiode… Dette har jeg prøvd å fange inn i følgende eventyr:
Godt det bare var et eventyr 🙂
Hilsen en ansatt i Aker Solutions
Ja, du kan så skrive…
Lurer i mitt stille sinn på hvor langt vi har kommet i tårnet nå. I dag har jeg skrevet ut eventyret, og du finner det her:
http://www.homoludens.no/2013/02/20/eventyret-om-stupebrettet/
Sitatet øverst i denne postingen er definitivt ikke et eventyr – det er hentet ut av konsekvensutredningen fra 2012. Hvis du jobber i Aker Solutions, så kan en jo reflektere litt rundt boligprisene på det nye feltet på Dvergsnestangen. Det har skjedd noe de siste 10 årene…
Du har helt rett Lars!
Mitt forslag er:
Del ut 1000kr til kvinner uten barn på deres 50års dag.
Bruk oljefondet til å få ned befolkningsveksten. Spesielt i Asia og Afrika!
Vi er rett og slett blitt for mange på denne planeten.
Det er dette som kveler oss sakte….
Mitt bidrag til miljøet, er at jeg aldri skal sette barn til verden! 🙂
I Qatar legger foreldre beslag på omtrent 900 tonn oljeekvivalenter per barn, i Norge 400 tonn, verdensgjennomsnittet er rundt 100 tonn.
En litt vel enkel betraktning, kanskje, men det er neppe afrikanske foreldre som legger beslag på mest ressurser. Basert på
http://snl.no/energiforbruk/i_forskjellige_land