I går publiserte Oddmund et par kjente og kjære bønner på Facebook. De tar jeg vare på her.
Først er det bønnen om “Sinnsro” som er lengre enn det jeg visste om:
Frans av Assissi blir ofte tilegnet å ha skrevet “Sinnsrobønnen”, men det hevdes et det er den amerikanske teologe Rienhold Niebuhr (død 1971) som har skrevet den. Her er hele bønnen, både originalen og oversttelsen, ikke bare første vers – som oftest er det som fremføres:
God, grant me the serenityto accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
and the wisdom to know the difference.
Living one day at a time; Enjoying one moment at a time; Accepting hardship as the pathway to peace. T
Taking, as He did, this sinful world as it is,
not as I would have it.
Trusting that He will make all things right
if I surrender to His Will;
That I may be reasonably happy in this life, and supremely happy with Him forever in the next.
AmenPå norsk:
Sinnsrobønnen
Gud, gi meg slik sinnsro
at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.Leve en dag om gangen, nyte ett øyeblikk om gangen.
Akseptere vanskeligheter som en sti til fred.Ta, som Jesus gjorde, denne syndige verden som den er,
ikke som jeg ønsker den skal være.Stole på at du Gud vil gjøre alle ting rett
hvis jeg overgir meg til din vilje;
slik at jeg kan bli rimelig lykkelig i dette livet og
fullkomment lykkelig sammen med deg
i evigheten.Amen.
Så la han også ut den klassiske Frans av Assisis bønn:
Den vakreste bønnen; Frans av Assisis bønn, ble skrevet lenge etter Frans Assissis død, under 1. verdenskrig. Den er ment å skulle speile Frans Assissis liv. Men det er altså ikke han som har skrevet den. Likevel er den for meg den vakreste bønnen:
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tvilen rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der bedrøvelse hersker!
Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som det å trøste. Ikke så meget å bli forstått som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som det å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv. Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.