Kostnadene ved vår livsstil

For noen uker siden hadde Nikolai Astrup (H) en kronikk i Morgenbladet med tittelen “Grønn vekst“. Budskapet hans var at vår livsstil ikke var problemet. Jeg er selvsagt uenig i dette, og i denne oppføringen skal jeg forklare det litt nærmere.

Først vil jeg berømme han for å ha skrevet kronikken. Selv om vi er uenige, så betyr jo ikke det at jeg stadig setter mine oppfatinger under lupen. Nå gjaldt hans utsagn i forhold til klima, og det er jo mulig at han ser at livsstilen har sine utfordringer på andre områder. Jeg tror de fleste på Stortinget har fått med seg at det er noe som heter livsstilssykdommer blant annet.

Nok om det. Astrups hovedanliggende er at vi i den rike verden må tjene mye mer for at de fattige skal komme ut av fattigdommen. Veksten fører til behov for flere hender. For å få til dette må en etterhvert åpne opp for økende arbeidsinnvandring. Dermed kan veksten fortsette. Hvis en ikke gjør dette vil bare inntektene stige – og vi vil jo ha både i pose og sekk. Både økte lønninger OG økt produksjon. Når forskjellene blir store nok, så vil det også bli attraktivt å komme hit for å søke lykken – og innvandringen kan øke ytterligere. Ikke alle får del i velstanden, og noen er også kritiske til endringer/andre kulturer. Hvis det blir noen utfordringer for å sikre livsstilen vår av dette – så har vi heldigvis en synder: INNVANDREREN.

Livsstilen i den vestlige verden krever tilgang på ressurser. I skrivende stund er en del nordmenn tatt som gisler i en terroraksjon i Algerie. Nesten ingen skriver om “hva skal vi der“? Bortsett fra VL da. I dag skriver de følgende i avisen (s. 8):

Allerede før borgerkrigens slutt var Statoil på vei inn i Algerie. Ingen politikere hadde motforestillinger.
…
Siden midten av 1990-tallet hadde Statoil veldt blikket ut i verden. I takt med at produksjonen dalte på norsk sokkel skulle Aserbajdjan, Venezuela, Kina, Iran og Angola sikre fremtiden. Algerie var ikke nevnt overhodet. Før i 2003. Da ble en avtale inngått med BP om kjøp av andeler i to store gassprosjekter i landet. Algerie ble utnevnt til årets høydepunkt, og satsingen “skulle bringe Statoil et langt skritt videre i selskapets internasjonalisering.”

Vi skal selvsagt tjene penger. For å opprettholde vår livsstil. Risikoen i området var tildels kjent, men inntektene var større enn risikoen. Her er det også en klar synder: TERRORISTEN.

Jeg er redd for at vi mister fokuset. Vår livsstil krever 3-4 jordkloder. Hvis vi skal tjene mye mer for at de fattige skal tjene litt mer, så krever det ikke færre jordkloder – men enda flere. Ergo er livsstilen vår et kjempeproblem. Den fører til:

• Økende økonomiske forskjeller
• Kriger
• Miljøproblemer

Selv om det er takknemlig å gyve løs på innvandrere og terrorister, så tror jeg det kunne vært greit å se bak teppet innimellom. Selv om vi står der selv…