Nå har et dikt av Hans Børli dukket opp i to forskjellige sammenhenger med kort mellomrom, så da tar jeg like godt vare på det her i bloggen:
GLEDEN
Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom
rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver
for å finne sin husbond.
