Jeg fortsetter å lese i boka “Framtidsfrø“, og i dagens artikkel av Iulie Aslaksen dukket det også opp spennende ting. Hun skriver litt om at vi må gå fra Homo oeconomicus (det økonomiske mennesket) til Homo ecologicus (det økologiske mennesket).
Begrepet kommer fra økologisk økonomi, og beskriver mennesker som tar moralsk ansvar på individuell basis.
Hun skriver videre:
… Samfunnet mangler i dag et språk for å kunne snakke om det hellige, både i naturen og i mennesket, på en udogmatisk måte, denne kunnskap som uttrykker den opprinnelige helhet i tilværelsen. Antropologen Fikret Berkes bruker begrepet Sacred Ecology for å formidle denne visdommen.
Utfordringen for økonomifaget er å hente inn perspektiver som klarere kan uttrykke naturens betydning for mennesket og dermed videreutvikle Homo oeconomicus til Homo ecologicus. Økologiens språk beskriver naturens mangfold, viser oss det verdifulle i landskapets særpreg, og minner oss om at de naturkvalitetene vi mister, får vi aldri tilbake. Poesiens og psykologiens språk bevisstgjør menneskets forhold til natur og hjelper oss til å huske at naturens stillhet, skjønnhet og kraft er livsnødvendig medisin for travle mennesker…
