Skal alt kunne kjøpes?

Akkurat det er det jo fint å reflektere over nå i julen. I Dagens Næringsliv på julaften er det et debattinnlegg under tittelen “Marked og moral” skrevet av Michael J. Sandel fra Harvard. Innlegget er basert på boken “What Money Can´t Buy: The Moral Limits of Markets” (2012). Ingressen går slik:

Bør det finnes en grense for hva som kan kjøpes for penger?

Sandel begynner med å fortelle om muligheten til oppgradering av fengselsopphold, betaling av narkomane for å sterilisere seg og betalt køståing. Disse markedene finnes allerede. Det klassiske spørsmålet er om alt som det er marked for skal selges? Så skriver Sandel:

Et slikt spørsmål kan bare besvares med et enda større spørsmål: Hva slags rolle bør penger og markedene spille i et godt samfunn?
Det er viktigere enn noensinne å stille dette spørsmålet og å bringe det på banene i politiske debatter. De siste 30 årene har vi vært vitne til en stille revolusjon. Markedene og markedsorientert tankegang har spredt seg til områder som tidligere ble styrt av helt andre verdier: familieliv og personlie forhold, helse og utdannelse, miljøvern og rettsvesen, nasjonal sikkerhet og borgeransvar.
Uten å innse det har vi gått fra å ha markedsøkonomier til å bli markedssamfunn. En markedsøkonomi er et verdifullt og virkningsfullt verktøy, som kan organisere safmunnets produktivitet. Et markedssamfunn er derimot et sted der alt kan selges og markedsverdiene smyger seg inn overalt. (Min uthevning)

For noen år siden padlosoferte jeg rundt nettopp dette:

I et samfunnd er den eneste gjenværende verdi er penger – blir et fattig samfunn.

Sandel påpeker at det er to grunner til at dette er bekymringsfullt. For det første skaper det økte forskjeller fordi alt styres av markeder. Markedene er effektive, men ikke rettferdige. Den andre grunnen er at det kan være fordervende, og prostitusjon er et klassisk eksempel her. Argumentene er at fattige ikke kan ha andre valg, at det er degraderende og objektiverende.

Selv en så skarpskodd kommentator som Frank Rossavik mener rent prinsipielt av prostitusjon er greit (Morgenbladet 21.12.2012 s.4): “Å selge seksuelle tjenester bør stå enhver like fritt som å selge andre tjenester.” (Han skriver om at kriminalitet knyttet til prostitusjon vanskeliggjør dette, men dette og andre “undertemaer” er ikke viktige for hans prinsipielle syn.)

Sandel drar det videre til andre samfunnsskikker, som valg. Hvorfor kan man ikke kjøpe og selge stemmer? Fra et økonomisk synspunkt kan det helt sikkert være effektivt. Mange stemmer jo ikke i det hele tatt, så dermed er det mulighet for forbedringer hos både kjøper og selger… Her skriver Sandel at man kan argumentere med at en stemme ikke er privat, men et offentlig ansvar. Men, herfra er veien kort til valgkampfinansieringen. Sandel spør om ikke mange av de samme argumentene vil komme inn her.

Kjøp og salg av organer og leiesoldater er andre temaer. Vi diskuterer ikke dette, og det mener Sandel er et feilgrep. Han avslutter på denne måten:

… Vi er motvillige til å ta opp moralske spørsmål i politikken, og det har gjort oss ute av stand til å tneke over et av de viktigste spørsmålene i vår tid: På hvile områder er markeder nuyttige og hvor hører de ikke hjemme?

Morgenbladet har en lengre artikkel med tittelen “Naturens pris“, som jeg skal skrive om i neste oppføring.