I dag går olje- og energiminister Ola Borten Moe på talerstolen i Svolvær (kl 09). Der vil han fortelle Nord-Norge at oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen vil gi 37.000 arbeidsplasser i en 30-årsperiode. Nok en gang skal arbeidsplasser brukes som trumfkort i forhold til miljø.
For en tid tilbake resulterte jo utredningene i at det ikke var forsvarlig å gå i gang med boring i Lofoten og Vesterålen. Dette var jo helt uaktuelt politisk, og derfor etablerte man “ny kunnskap”. Denne kunneskapen skulle åpne opp for oljeboring i Lofoten og Vesterålen (LoVe). Da satte SV foten ned, og området saken ble lagt død frem til valget. Antagelig blir oljeboring i LoVe en valgkampsak for høyresiden neste år. Merkelig at en rødgrønn regjering skal etablere denne gavepakken til de borgerlige når det er så stor uenighet internt…
Men, dette handler om mye mer enn politikk! I min verden er miljø viktigst. Hvis en tenker etter er det viktigst for oss innbyggere også. Uten et godt miljø har ikke menneskene det godt – enkelt og greit. Jeg tror risikoen ved å bore lenger og lenger og nord blir større og større. Teknologien blir bedre og bedre, men det vil alltid være en risikokomponent tilstede! LoVe har fantastisk natur, og burde bli brukt til helt andre ting enn dette!
Velferd og olje er også nært koblet. Et eksempel er artikkelen “Sjekk fasiten” i Offshore.no. Denne retorikken brukes også av politikerne. Men, er det så enkelt? Velferd er ikke det samme som livskvalitet. Velferd er et veldig generelt begrep, men økonomene bruker det ganske synonymt med levestandard (kr pr innb). Da er det slik at levestandard og livskvalitet er nøye sammenvevd opp til et visst nivå, og så flater livskvaliteten ut. Hvis levestandarden fortsetter å stige er det faktisk mulig at livskvaliteten synker! Levestandarden i Norge er nå så høy at det siste er mye mer sannsynlig enn det første!
Dessuten er det også slik at dette er penger og miljøbelastninger som vi tar fra fremtidige generasjoner. I det lange løpe er oljealderen bare et lite blaff som har gearet opp økonomi til høyder og antall vi aldri har sett maken til. I stedet for å gå kontrollert tilbake mot en bærekraftig løsning er det bare mer og mer som teller. Jeg er redd historiebøkene ikke vil ta lett på vår generasjon….
Oljeeventyret som Ola Borten Moe skal fortelle i Svolvær i dag er altså bare en versjon av sannheten….
I dag ble jeg positivt overrasket gitt. Olje- og energiministeren ville ikke åpne dørene på vidt gap for bransen (men Gudene skal vite at de har nok å ta av allerede). Talen hans i Svolvær ligger her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/aktuelt/taler_artikler/minister/olje–og-energiminister-ola-borten-moe/innlegg-om-kunnskapsinnhenting-fra-det-n.html?id=708472
Tror likevel ikke at det er noen grunn til å rope hurra. Litt nede i talen står det:
Dette førte selvsagt til at Gro Brækken i Norsk olje&gass ikke var veldig lykkelig:
http://www.norskoljeoggass.no/no/Nyheter/Feil-konklusjon-fra-Borten-Moe/
Det er jo et bra tegn at triangelet OED/Norsk olje&gass og Statoil ikke er helt på linje.
Jeg tror dette handler mest om politiske hensyn frem til valget. Å presse SV ut av regjering under et år før neste valg ville vært lite klokt. Så får vi se om miljø kan seile opp som en sak frem mot valget…
“For en tid tilbake resulterte jo utredningene i at det ikke var forsvarlig å gå i gang med boring i Lofoten og Vesterålen. ”
Jeg kan ikke huske noen utredninger som har vist dette, har du en lenke/referanse?
“Dette var jo helt uaktuelt politisk, og derfor etablerte man «ny kunnskap»” Nei, det var nok omvendt – på grunn av småpartiene i begge aktuelle regjeringskonstellasjoner så var det ikke politisk mulig med åpning. Man har ikke etablert “ny kunnskap”, men med litt ordkløveri kaller man det kunnskapsinnhenting i stedet for “konsekvensutredning”. Innholdet er det samme og den dagen det er en regjering med nødvendig politisk handlingsrom kan man skifte forside, sende det ut på høring med 12 ukers frist og i praksis få åpnet områdene i løpet av 4-6 måneder.
“Men, dette handler om mye mer enn politikk! I min verden er miljø viktigst.” Men er ikke politikk nettopp å vekte interesser mot hverandre? Er det ikke derfor vi har ulike politiske partier nettopp fordi de vekter de ulike interessene forskjellig? Jeg må innrømme at jeg skremmes litt av fanatismen til de som setter miljø (eller klima) over alle andre interesser, mennesker inkludert. Jeg er selv en aktiv bruker av natur, berørt og uberørt. Min sympati var definitivt nærmere mastedemonstranter i Hardanger enn Statnett og jeg mener oppriktig at strafferammen for ulovlig rovdyrjakt er latterlig lav og burde vært vesentlig nærmere 21 år for ikke å si forvaring. Allikevel mener jeg at en viss menneskelig aktivitet bør og skal tåles. Jeg bruker og gledes like mye over fjorden “min”, selv om Kårstø ligger der ute i enden og kraftlinjer går over. Det er allikevel nok av uberørte deler. På samme vis aksepterer jeg den minimale risikoen ved oljeaktivitet både her og der – MEN, dette er min vekting av risiko og belønning. Din er annerledes og slik er det med hver og en av oss. På samme måten tar du (og jeg) den noe høyere riskoen med å være selvstendig næringsdrivende, for belønningen det gir oss. Det er ikke noe objektivt riktig og galt svar her.
“Jeg tror risikoen ved å bore lenger og lenger og nord blir større og større” Mulig, men ikke nødvendigvis sant. Risiko og usikkerhet kan beskrives ganske objektivt, hvordan man vektlegger resultatene for å ta en beslutning er subjektivt.
“Da er det slik at levestandard og livskvalitet er nøye sammenvevd opp til et visst nivå, og så flater livskvaliteten ut”, Vel, om det strides de lærde en del. Det som er uomtvistelig er at vi aldri har hatt bedre levestandard eller objektivt sett en friskere befolkning, allikevel øker etterspørselen etter eksponensielt dyrere helsetjenester og forholdsvis dyre sosiale ordninger som syke/uførepensjoner samt at det har vel neppe noen gang vært større avstand mellom gjennomsnittlig avgang fra yrkeslivet og forventet levealder. Det synes noe umiddelbart noe dristig å dermed avfeie etterspørselen etter disse inntektene.
“Teknologien blir bedre og bedre, men det vil alltid være en risikokomponent tilstede!” Trivielt sant, men spørsmålet er vekting mellom risiko og belønning. Det er også en risiko ved å avstå fra å utnytte disse oljeressursene.
Fra din egen kommentar: “Jeg tror dette handler mest om politiske hensyn frem til valget. Å presse SV ut av regjering under et år før neste valg ville vært lite klokt. Så får vi se om miljø kan seile opp som en sak frem mot valget…”
Muligens, men lite tyder på det. I 2009 var klima og miljø definitivt en del av valgkampen, det mislykkede klimamøtet i København hadde enda ikke vært, LoVe var også på menyen den gang. Allikevel gikk de partiene som frontet dette mest (SV/V) mest tilbake, siden har ikke fremgangen deres vært påtagelig for å si det mildt. Derimot har det vært et vedvarende politisk flertall for åpning og oljeaktivitet også i LoVe (H/Ap/FrP, deler av Sp). Det er kun når man setter det sammen til plausible regjeringskonstellasjoner at det politisk blir vanskelig. Med en ren Ap regjering i mindre- eller flertall, ville området vært åpnet allerede.
Det ligger en del linker til høringsuttalelser her:
http://folkeaksjonen.no/node/5780
Jeg er helt enig i at politikk handler om å vekte ulike interesser mot hverandre. Mitt hovedankepunkt her er fremtidige generasjoner. Zapffe skriver i “Farvel Norge” at disse alltid vil være i flertall. Derfor savner jeg mer ydmykhet i forhold til irreversible handlinger og inngrep. Når det gjelder olje fører det med seg masse penger, og det gir store utfordringer (noe jeg prøver å belyse i historien om stupebrettet).
Heldigvis er det ikke bare jeg som er opptatt av dette. Flere og flere ser nå at utviklingstakten på sokkelen er altfor høy – helt uten å ta miljø med i betraktningen. Hvis en gjør det i tillegg burde svaret være opplagt…
Risiko kan alltid diskuteres. Jeg tror at risikoen øker nærmere land, og at utprøving i matfat bør unngås.
Levestandard vs livskvalitet. Her er det gjort mye forskning i det siste, så jeg tror ikke de lærde strides for mye om det. Livskvalitet og levestd. skiller lag ved omtrent 20.000$ i året i internasjonale studier – da flater livskvaliteten ut. Det finnes også undersøkelser som viser en nedgang ved høy levestandard.
Skjønte ikke helt risikoen ved ikke å utnytte oljeressursene. Fordi de ikke kan være noe verdt i fremtiden?
Rent politisk ser jeg at miljø er helt ut. Selv om jeg har god tro på at MDG kommer inn på Stortinget neste periode – så er det vanskelig å se for seg at de kan ha noe makt. Vi er oljedopa hel gjengen, og får vente på neste “smell”.