Siste dag i Assisi

I dag har det vært en litt rar dag. Det var meldt regn, derfor ville jeg kjøpe interrailbillett fra morgenen av. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Men, når ting ikke ordner seg skjer det andre ting. For eksempel dette:

Da jeg kom ned på stasjonen litt før ti, så åpnet ikke de før 1240. Dermed gikk jeg innover mot nye Assisi sentrum. Før jeg kom til kirka som synes fra gamle Assisi passerte jeg alléen ovenfor. På italiensk sto det noe og kl. 10. Jeg regnet med at det var noe som åpnet 10, og jammen var det ikke riktig. Da jeg hadde gått til endes kom jeg til en kirke, og der sto det ei gammel nonne og vinket meg inn. Hun var veldig gira på å vise meg krusifikset bak i kirken. Kirkerommet her var veldig stilfullt og stille. Det var bare hun og meg her, og sammen tilbragte vi en time i stillhet. Da hun ble avløst kl. 11 kom hun med to italienske bøker til meg, et visittkort og et stort smil. Da jeg gikk mot den andre katedralen passerte hun meg. Fortsatt med et levende smil, men dessverre bare italiensk språk. Jeg fikk kommunisert at jeg var fra Norge, og at jeg synes kirken hennes var fin (bella). Og at jeg likte stillheten (silenzio). Det er jammen bra at vi har mennesker som kan leve ut et slikt liv. Det gjør noe med dem. Både i forhold til å se andre, gjestfrihet og glede!

Inne i den store kirken var det messe. På vanlige dager er det messe 4 ganger om dagen! 30-40 stk deltok på den kl 11, og det var nattverd. Det som forundret meg mer var sånne bur med rødt lys. Her var det skriftemål, og det var køer i benkeradene. Tror jeg så 4-5 i bruk, og det var i alle fall dobbelt så mange “bur” i kirka. Skriftemål er jo fjernt i vår tradisjon, men her er det altså ytterst levende.

Regnet høljet ned, men marked var det. Jeg ruslet litt rundt, men det var akk så vått. Derfor fant jeg et lunsjsted mens jeg ventet på at billettsalget skulle åpne. Da jeg kom dit fikk jeg beskjed om at interrailbilletten for 5 av 10 dager kostet €267. Jeg hadde sett den for €175 på nett, så jeg bestemte meg for å vente. Tilbake på hotellet fant jeg fort ut at det var for ungdom, så da dro jeg ned igjen for å få orden på tingene.

Da var det blitt kaos, og billettsalget var stengt. Teknikken var ned. Men, de jobbet med saken. Jeg tenkte jeg kunne jo vente litt, og så observerte jeg alle som skulle kjøpe billett på automat i stedet. Den virket jo heller ikke, men det var det ikke noe oppslag om. Folk reagerte veldig forskjellig. En del trodde de gjorde noe galt, mens andre var overbevist om at det var maskinen – og trykket hardere og hardere. Alle ble stresset, ergerlige eller fortvilet i mer eller mindre grad. Har tenkt mye på teknologi i det siste, og det er helt klart at dette gjør noe med oss. Jeg tror kanskje at det jeg berørte i “Hvorfor er vi så slitne?” på lørdag kveld er mer sant enn vi liker å innse. Teknologien har fått forrang over mennesket, og vi blir hjelpeløse i møte med stadig nye systemer og versjoner. (Innlegget er forøvrig lest av over 6000 stk siden lørdag, og det er definitivt ny rekord her på bloggen.)

Så da dro jeg tilbake med uforettet sak. Det betyr jo at jeg må betale til Firenze i morgen tidlig, men så har jeg nesten en time å ordne billetten på der. Tror det skal gå bra. Billetten dit koster neppe mer enn en hundrings likevel. Er spent på nattoget fra Basel. Det skal jeg ta i 11 timer, og har bestemt meg for å ha god kvalitet!

I kveld blir det vel mest rydding og sånn tenker jeg. Har jo vært i Assisi i 8 dager, og synes det er nok i denne omgang. Kommer garantert tilbake!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Dagbok. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.