Den siste uka har det blitt en del vandring på Kalymnos, og de merker løypene ganske annerledes enn oss i T-landet:
Eneste likheten er egentlig fargen… Personlig synes jeg dette er en bedre måte å merke på, og jeg merker at tilstedeværelsen øker. På min ferd gjennom Rondane i august fikk jeg litt følelsen av å gå på en 4-felts T-sti. Noen steder var T-ene både svært tett og veldig store. Antagelig kunne jeg funnet frem både med angina og sterkt nedsatte sjelsevner.
Men, vi skal ikke flåse over dette heller. For veldig mange er den gode merkingen en viktig sikkerhetsfaktor – som gjør at de kommer seg avgårde. For andre er de store T-ene påtrengende reklame fro Norges desidert største friluftsorganisasjon.
Jeg skulle ønske at noen kunne gjøre en kvalitativ undersøkelse på dette. Sammenligne forskjellige måter å merke på. Personlig synes jeg som sagt at tilstedeværelsen øker, og at fremmedelemntene i naturen reduseres. Noe som også er med på å gi en sterkere naturopplevelse.
Er det noen andre som har tanker om dette?
Hvis man først skal merke, synes jeg norsk t merking er greit. Rondane har jeg bare gjort vinterstid, og var følgelig ikke særlig plaget. Andre steder i landet synes jeg ikke det er så ille. Ganske ryddig med en t ift en » blodflekk» som renner utover. Hvis jeg ikke er i humør til merkede stier, så kryr det jo av andre stier å gå på. Til og med mellom sognsvann og ullevålseter kan man gå enslig på stille, umerkede stier på de fineste søndagene. Synes en forening som legger ned så mye dugnad fortjener litt reklame.
Takk for innspill!