Tankerangling

Helgen for en drøy uke siden deltok jeg på Tankerangling. Det var en spennende helg med flotte mennesker – alle venner av Arne Næss sin tenkning. På fredagen dukket til og med Sigmund Sætreng Kvaløy opp i lavvoen, etter et spennende foredrag av Henrik Svensen (mannen bak boka “Bergtatt“):

Han samtalte med Per Ingvar Haukeland, og de berørte mye både spennende og artig:
– En gang de var med Zapffe til Stetind blir det tordenvær, og Zapffe sier: “Gud har sett oss!”
– Sætreng møtte Zapffe første gang på Kolsås. Ruta “Zapffes trapper” er “for jævlig vanskelig” (hadde vært artig å prøve!)
– Sætreng begynt å samle på det Zapffe hadde skrevet rundt omkring. Da Arne (Næss) skjønte dette, oppfordret han Sætreng til å skrive det på stensil. Så oppdaget Gyldendal det, og boka “Barske glæder” ble født. I første omgang uten tegninger som forlaget ikke likte.
– Zapffe var en dristig klatrer, og var veldig avhengig av armene – han så dårlig. Han gjorde mange førstebestigninger, spesielt i nord.
– Zapffe hadde sin biosofi.
– Sætreng var mer inspirert av Zapffe enn av Næss.
– Spesielt entropilæren og prosesstenkningen (ligner på buddhismen) – ingenting er varig – alt er i endring. Frelsen består i å innse dette – bli en del av strømmen. Zapffe brukte ikke ordet frelse, men mente at det ER slik.
– Klatring og vandring blir meningen for Zapffe.
(Så kom samtalen over på noen andre temaer: Nihilisme, improvisasjon, sherpaer og motorsykkel.)
Samtalen avsluttes med et spørsmål fra PI om hva som skjer fremover?
– Vi må mildne utslag av klima – vi er altfor lite oppmerksomme på konsekvensene. Regn her og tørke i sør – det skjer nå! Vi har passert et kritisk punkt – utviklingen går videre uansett hva vi gjør. Det naturlige ville vært en nedkjøling, men vi har en oppvarming! SV og Sp er til og med ute å kjøre – da blir det ikke lett!
– Folk er i ferd med å få et abstrakt forhold til natur. Vi bruker altfor mye tid foran skjerm. Farligere enn atombomben. Datamaskiner i skolen er en katastrofe.
– Økologisk økonomi. Svivilisasjonsendring. Vi får ikke det før dagens økonomi bryter sammen – og det vil den. Han oppfordrer oss til å abonnere på “Småbrukaren”.

Dagen etter fortalte Sætreng litt om sherpakulturen på morgenen. Han har også levert en del film til NRK om temaet, og her må jeg lete opp litt linker tror jeg, men fant ingen ved første øyekast. Sikkert gamle programmer.
Sætreng har vært i Himalaya en rekke ganger, og også truffet Dalai Lama.
Sætreng har bl.a. gitt ut boka “Mangfold og tid” på Tapir forlag. (Boken virker som sunket i jorden, men har sendt en e-post til forlaget.)

Så bar det ut i terrenget for å komme nær fjellet. PI ledet oss avgårde, og vi fikk noen spennende øvelser:

Lørdag ettermiddag var det en samtale mellom Kit Fai og PI. Da sa KF at “Arne mente han var satt under administrasjon av meg, men jeg svarte at han bare hadde godt av det!” De traff hverandre i 1973 i Hong Kong der Arne var gjesteforeleser. Hun kom inn til han på kontoret. Der satt han med beina på bordet. Barbent. Arne har senere påstått at hun falt for føttene, men det er ikke riktig. KF har nå vært 36 år i Norge.
Opplevde først Kolsåshytta i 1974 – så Tvergastein. Før dette hadde KF aldri sett en elv, trær eller fjell. Da Arne ville gi henne gummistøvler for å gå til Tvergastein var ikke det så lett å ta i mot. I Hong Kong var det bare folk som vasket doene som brukte gummistøvler!
Hun brukte også papirpose, og ikke sekk.
På vinteren fikk hun to timer skiundervisning før det bare avgårde. Da lærte hun også hva “kladde” betyr. På vei ned falt hun 25 ganger, og Arne mente at “KF bruker baken som brems”.
Arne gikk alltid en halv kilometer foran på ski – og leste. Han stoppet opp til KF var 20m unna, og så gikk han videre. KF fortalte at hun sjelden bruker ordet kjærlighet, men at hun var veldig glad i han. Arne var ikke perfekt. Men, han var veldig romslig – og folk i nærheten opplevde at det var ok å være som man er. Han var også raus, men likte ikke å gi gaver.
Han var leken, men også alvorlig. PI fortalte en historie om da de tok tog sammen, og de traverserte togkupeen. Følg lederen.
Nesten 40 år eldre enn KF. De likte begge kombinasjonen av lek og alvor.
De leste mye – på hvert sitt værelse.
Et rikt liv for Arne var to bøtter vann på Tvergastein.
På slutten syntes han det var vondt å måtte gi opp alt, men hadde likevel evnen til å glede seg – og akseptere alderdommen. Han holdt morgenkåseri på NRK da han var over 90!
Han var 2,5 år på sykehjem.

På kvelden var det konsert ved David Rothenberg og et foredrag i Paviljongen med utsikt mot Snøhetta.

Paviljongen er et utrolig sted. Laget av arkitektfirmaet Snøhetta, med utsikt mot Snøhetta. Et sted du ikke glemmer og som må oppleves:

Her er det Henrik som er bergtatt av utsikten mot Snøhetta. Interiøret er det heller ikke noe å si på:

På søndag var det ut i fjellet igjen. Litt surt, og gruppearbeidene ble litt så som så. Men, mange hyggelige menneskemøter og samtaler! Alt i alt en flott helg, som ble avsluttet med en herlig solnedgang ved Hageseter:

Så var jeg klar til å se mer av Rondane – mandag til torsdag gikk jeg sydover til Rondane Spa. Mer om dette i en annen oppføring.