Spranget ut i gleden

Dette er tittelen på dobbeltnummeret som STREK kommer med i sommer. Her er det mange spennende artikler. Jeg har nå leste hvert eneste ord i magasinet, og vil dele noen avsnitt fra her og der med dere.

Først fra lederen der Asle Finnseth (red) skriver:

Hva er det ved vår tid som gjør 40- og 50-årsdagene til anti-feiringer? til minnesamvær over tapt ungdom? Tl startpunkt for reisen inn i skammen?

Litt senere ut i lederen siterer han poeten Gene Dalby med «Den som har hodet over vannet, ser bare toppen av isfjellet.»

Temaet denne gangen er siste halvdelen av livet, eller moden alder. I et slikt perspektiv har de fleste møtt motstand. Livet består også av nedturer, og det kan føre til både modning og visdom.

I intervjuet med patriark Bartholomeus var det også mange spennende tanker, blant annet:

Vi må gjenoppdage skaperverket som den kropp Kristus ikledde seg i inkarnasjonen. Da vil vi også begynne å behandle den med respekt. Forsiktig. Med den samme følsomhet osm vi behandler mennesker. Derfor har vi gjentatte ganger fordømt økologisk misbruk som synd. Vi må lære å endre våre vaner, fra hva vi lyster til hva verden trenger.

Richard Rohr sin artikkel «Nedtur til vekst» er svært lesverdig. STREK trykker åpningskapittelet i boka hans – «Falling Upward», og her er noen smakebiter:

Av en eller annen grunn virker det som om troende mennesker blander sammen midler og mål. I begynnelsen har du en tendens til å tro at Gud er veldig opptatt av hva du står for, hvilken dag du feirer gudstjeneste, hvilke ord du bruker når du ber, og lignende saker. Men så snart livet er blitt et vedvarende fellesskap med Gud, vet du at all praksis, alle teknikker, ritualer, sakramenter bare var generalprøven før den virkelige forestillingen – livet selv – som faktisk kan bli en uavbrutt bønn, bevisst, i kjærlighet. Da ærer du Gud ved å være til.

Nesten alle historiske kulturer har forstått seg på myter. Vestlig rasjonalisme gjør det ikke lenger. Vi danner unntaket, og har erstattet disse virkningsfulle og helbredende fortellingene med onde og forførende forestillinger som kommunisme, fascisme, terrorisme, masseproduksjon og tilhørende forbrukskultur.

Myet er sanne først og fremst fordi de virker! Hellige myter holder et folk sunt og lykkelig og gjør det helt – også midt i smerte. De gir dyp mening og trekker oss inn i «dyp tid» (som omfatter alle tider, fortid og fremtid, geologisk og kosmologisk, ikke bare vår egen lille tid eller kultur). Slike fortellinger er mat for sjelen.

Husk: Det motsatte av rasjonell er ikke alltid irrasjonell, det kan også være transrasjonell eller større enn hva vår rasjonelle tanke kan romme: Kjærlighet, død, lidelse. Gud og uendelighet – alt dette er transrasjonelle erfaringer. Dette skjønner mytene og all moderne religion. Det transrasjonelle har evnen til å holde oss på plass i et åpent system og med en videre horisont – slik at sjelen, hjertet og sinnet ikke stenger seg inne i et lite, innsnevret rom.

Et sitat fra en preken Albert Schweitzer holdt i 1919 er viet en hel side:

Moralens store fiende er avstumpetheten. Som barn hadde vi, så langt får forståelse rakk, en elementær evne til medlidenhet. Men denne evnen vokste ikke med årene og erkjennelsen. Den var plagsom og foruroligende. Vi så mange mennesker rundt oss som ikke eide denne medlidenheten lenger. Etterhånden fortrengte vi følsomheten vi også, for å bli som de andre, for ikke å være annerledes og fordi vi ikke visste råd. Slik blir mange mennesker som hus hvor det settes lem for det ene vinduet etter det andre, slik at huset blir stående kaldt og fremmed og stirrer med blinde øyne ut mot gaten.

I artikkelen om Dorotheus av Gaza er det også mye spennende. Han levde på 500-tallet, og jeg har ikke hørt om fyren før. Kanskje ikke så rart – utdragene i STREK er de første som er oversatt til norsk, men et større utvalg er på vei ut på Artos i Sverige mot slutten av året. Dette får være årets julegaveønske. Her er et lite utdrag fra hans skrifter:

Det er sinnelaget som avgjør om hver enkelt kan dra nytte eller ta skade … Jeg skal gi dere et eksempel for å vise at det er slik. En mann sto et sted om natten. … Tre personer gikk forbi ham. En av dem tenkte: «Han som venter på noen han skal avsted å drive hor.» Den andre tenkte: «Han er en tyv.» Den tredje: «Han har ropt på sin venn i nabohuset og venter på at han skal komme ned så de kan gå et sted og be sammen.» Alle tre har sett samme mann på samme sted, og likevel har de ikke tenkt på det samme om ham: Den enes forestilte seg én ting, den andre noe annet og den tredje noe annet igjen, hver og en i tråd med eget sinnelag.

Som dere skjønner har jeg ingen problemer med å anbefale STREK. Verken dette nummeret eller de andre som har kommet ut! Ta det med ut på stranden, i hengekøya eller på et stille svaberg! God sommerlektyre!

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Bøker, Dagbok. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.