I dag har Knut T. Reinås en interessant kronikk i Klassekampen under denne tittelen. Han mener vi må rydde i begrepene når vi snakker om rus.
Han mener det er viktig å skape et skille mellom to hovedtyper av rus:
1. Den naturlige, positive rus, som framkalles av sansestimuli og sosiale impulser.
2. Den kjemiske rus, som oppnås ved inntak av rusfremkallende kjemikalier.
Han vil også at rusmiddel skal byttes ut med rusgift når vi snakker om alkohol, narkotika og andre kjemikalier.
Jeg har syntes disse forslagene har vært gode i snart 20 år. Rus er en viktig del av det å være menneske, men det holder lenge med den naturlige rusen!
Synest at Reinås har et litt for snevert utgangspunkt når han lar frigjøring av dopamin i “hjernens lystsenter” definere rusmiddel og rus generellt. (Alko)rus er mye mer enn dopamin og stimulering av nervebaner som fører til lystbetonte minner.
Etter tre til fire glass vin er vel effekten motsatt. Da blir man modigere fordi alkoholen har redusert(sabotert) den stimulerende effekten av dopamin og sånt.