Samme år etter år

I fjor sommer var det mange ulykker til sjøs, og da skal det jo settes ned en gruppe. Dette har skjedd før, men det skjer som regel ikke så mye. Gruppen som ble satt ned i fjoir har nå kommet med sine forslag, bl.a. strengere promillegrense (art. i VG). Påbud om vest er også ett av forslagene. Begge disse forslagene er Norsk seilforbund (art. hos NSF) i mot.

Nå skal jo jeg bli en seiler også, og er ikke sikker på om jeg liker holdningene i seilforbundet. De begrunner motstanden mot vestbruk med at veldig mange bruker vest allerede, og at dette er kapteinens ansvar. Jeg kan ikke skjønne annet enn at et påbud måtte være av det gode. Da får vi endelig kledd opp den lille andelen av folk som ikke bruker vest (og som antagelig trenger det mest), og kapteinen kan fokusere på andre ting (som det jo er nok av).

Presidenten i seilforbundt, Peter L. Larsen, uttaler at: “Man kan lett tenke seg situasjoner hvor det vil være unaturlig med påbudt vestbruk.” Da vil vel jeg si at det også er lett å tenke seg situasjoner der en trodd vestbruk ikke var så viktig, men så plutselig ble det livsviktig! Det eneste vi vet om dette livet er at det bringer oss inn i mange uforutsette situasjoner!

Dette gjelder særlig for de som ikke blir rusa nok av å være på sjøen. For meg er jo kajakkpadling en herlig rus, og jeg håper også seilingen vil fungere på samme måte. Dessverre er det slik at mange må legge til litt alkohol for å få fullt utbytte av sjølivet, og dette synes ganske klart på ulykkesstatistikken. En promille på 0,8 gir deg klart mindre sjanse til å tåle kulden i vannet (som er den største risikofaktoren her nord). Likevel uttaler Larsen at:

– Når det gjelder promillegrens, hevder NSF at det ikke er fremlagt noen analyser som tyder på at en reduksjon fra 0,8 grensen som gjelder i dag vil ha noen innvirkning på ulykkestallene.

Her håper jeg at noen andre i utvalget kan gå i rette med Larsen! Dette kan umulig være riktig! Jeg deltok i 2007 i en kampanje som het “Klar for sjøen”, og var med i en pressemelding der.

Alkoholen er en del av rekreasjonen(!) hevder Larsen. I mine øyne driver jo seilforbundt med en fantastisk aktivitet, og jeg vil jo håpe at en del av medlemmene også klarer å bedrive rekreaasjon uten å ha promille! I beste Frp-ånd avsluttes saken hos seilforbundet med at det er holdningsskapende arbeid som må til. Fordelen med dette er jo at alle er enige om tiltaket, samtidig som det er ett av de tiltakene som har minst effekt…

Jeg tror på klare og strenge regler, og at det er mulig å bli oppdaget. I dag er det nesten ikke politi på sjøen, og det har utviklet seg et totalt anarki. Med ulykker deretter. UP har vært nevnt, og i Sverige tror jeg også Sjøforsvaret har politimyndighet. Her er det flere muligheter, og det viktigste må jo være å få det tryggere – og ikke minst koseligere! – på sjøen enn det er i dag (dette gjelder spesielt i juli – ellers i året er det helt greit).

VG skriver også at det er foreslått innført et høyhastighetssertifikat. Det tror jeg er helt på sin plass – og praksis under opplæring må være en del av dette sertifikatet. En felles fartsgrense langs kysten er atter oppe – og det må jo komme. Sist gang det ble innført varte ordningen 3 uker, så her trengs det politikere med mot og vilje!

Foruten Sjøfartsdirektoratet har følgende organisasjoner deltatt i gruppen: Kongelig Norsk Båtforbund, Skjærgårdstjenesten, NORBOAT, Norges seilforbund, Politidirektoratet, Redningsselskapet, NHO Reiseliv, Vis Sjøvett og Kystverket.

Sjøfartsdirektoratet har lagt ut hele rapporten i artikkelen: “Ønsker bedre holdninger og flere kontroller.”

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Padling, Samfunn. Bokmerk permalenken.

10 svar til Samme år etter år

  1. Eg er ikkje heilt sikker på at eg er samd med deg. Eg har i vaksen alder tatt til å bruke vest når eg er i båt, og dte er lurt. Men, eg er skeptisk til at vi skal bruke påbod og forbod i alle samanhengar. Det må vere lov å vere dum i dette landet.

    Dersom det hadde vore slik at ulykker der folk ikkje brukte vest påførte samfunnet store kostnader, til dømes i helsevesenet så hadde det vore grunnlag for eit påbod. Det har eg ikkje oppfatta at det finst grunnlag for å seie.

    Eg er blitt gamal no, og bruker både vest og sykkelhjelm, men eg vil gjerne ha lov til å la vere begge delar.

  2. Knegg Knegg sier:

    De som er på vakt har vest, men de som bærer kaffe og solkrem trenger jo ikke. Lover må være sånn at de stemmer med rimelig folkeskikk. Råkjøring i motorbåt er ikke rimelig folkeskikk og ødelegger for andre, kan vi ikke begynne der?

  3. Hans Petter sier:

    Jeg er helt enig mht. promillegrense. Det er ikke OK å vite at føreren av en cabincruiser, som med stor fart har retning rett mot kajakken min, lovlig kan være sløvet av et par pils. Jeg skulle ønske at tilhengere av en liberal promillegrense til sjøs fikk oppleve slike situasjoner selv; da hadde jeg ikke trodd på dem hvis de sa at det er OK med et par pils.

    Jeg synes at fartsbegrensningene bør være strengere. Ett av argumentene for påbudt redningsvest er at høyere fart har gjort sjølivet farligere. Jeg synes det er galt at jeg i kajakk eller robåt skal få et påbud fordi andre kjører uforsvarlig fort. Det blir som å påby skuddsikker vest i stedet for å forby håndvåpen.

    Så en bekjennelse. Jeg har alltid på meg sykkelhjelm når jeg sykler, jeg tar vanligvis på meg vest hjemme før jeg går ned til havna for å lense rosjekta (kan skli, slå hodet i bryggekanten og så falle omtåket i vannet). Men i trygge omgivelser padler og ror jeg uten vest. Dvs. at jeg har på vesten når rosjekta ikke er i fart, og så tar jeg den av når sjekta er i fart, som er det motsatte av det foreslåtte påbudet.

    Et spørsmål til Lars. Kajakkpadlere har vanligvis på seg padlevest, men ikke livvest. Dvs. at ved et illebefinnende kan de bli liggende med ansiktet ned og drukne. Jeg er i ferd med å kjøpe en redningsvest som blåser seg opp selv hvis jeg faller i vannet. Flytedelen er på brystet og bak nakken, og den vil derfor sansynligvis holde meg rettvendt i vannet. Tanken er alltid å ha den på i kajakken som sikkerhet ved et evt. illebefinnende. Men jeg ser ingen andre padlere med selv-oppblåsende redningsvester. Hvorfor ?

  4. Lars sier:

    Takk for kommentar Hans Petter.

    Det er flere grunner til å ha vest i kajakk utover at en kan bli påkjørt av andre båter. Den viktigste er faren for nedkjøling. Havner en i vannet sparer en masse energi på å ha vest. Hvis en ikke havner i vannet er også vesten med på å konservere varme i kroppen. Selv på varme dager kan det være vind som gjør at en blir kald på noen strekninger. Om vinteren sikrer vesten at du flyter selv om du skulle være så uheldig å få begge lungene fulle med vann pga pusterefleksen i møte med isvannet. Jeg kan sikker nevne flere grunner, men dette er noen.

    Når det gjelder illebefinnende er det riktig som du sier at det brukes flyteplagg. En diskusjon om dette kunne jo også vært spennende.

    Når det gjelder oppblåsbare vest, så er ikke dette vanlig pga at vi er i våte omgivelser. Såvidt meg bekjent blåser disse seg opp i kontakt med vann, og det kan jo fort skje hvis en cabincruser freser forbi… Da er det jo fare for velt bare pga at man skvetter når vesten “eksploderer”. Hvis en fjerner denne mekanismen er en jo avhengig av å dra i vesten, og det kan nok tenkes situasjoner der en vil prioritere andre gjøremål (komme seg ut av kajakken hvis den er opp ned fx).

    Hvis jeg skulle prioritert fra rapporten ville jeg hatt:
    1. Maxfart 30 knop innenfor 3 km fra land/øy
    2. 5 knop 0-100 m fra land – felles i alle kommuner
    3. Samme promillegrense som på vei – 0,2
    4. UP/Sjøforsvaret til å håndheve regelverket. Jeg har sett to politibåter i fart de siste 13 årene til sjøs…

  5. Lars sier:

    Takk til Knegg Knegg også.

    Når det gjelder folkeskikk og sunn fornuft – så har jeg etterhvert skjønt at disse begrepene defineres ganske forskjellig i en kajakk og på en flybridge (med 2x800hk i hekken).

  6. Lars sier:

    Takk til Pål Julius også. Dette blir visst litt i feil rekkefølge, men det får gå.

    Jeg er jo ikke med i denne debatten nødvendigvis for at alle skal være enige med meg, men for at det skal bli satt i verk tiltak som kan føre til færre ulykker og dødsfall til sjøs. Mitt inntrykk er at det bare skurer og går, og at en håper juli går i glemmeboka så fort som mulig.

    Avslutningen din er forresten spennende. Erfaring (jeg tolker deg dithen) gjør at du nå bruker hjelm på sykkel og vest i båt – men at du gjerne vil ha lov til å la være. Utfordringen ligger vel nettopp i det at adferdsendringer krever enten lang erfaring eller nærkontakt med en ulykke. I min verden vil da et påbud el.l. kunne være en medhjelper til at dette kan innføres fortere og uten ulykker til å hjelpe til. Jeg ser også at det kan bli for mye påbud og lover, men som sagt er sjøen ganske anarkistisk i dag. Det er jo forsåvidt en del lover der – men ingen til å håndheve dem.

  7. Hans Petter sier:

    Takk for svar angående selvoppblåsende redningsvest. Jeg har nylig sett et par videoer med dem, og jeg vurderer dem nå som lite egnet for meg i kajakk.

    Jeg padler med ullundertøy innerst og en våtdrakt utenpå. På hodet har jeg en “kledelig” kajakklue/hette, som vil holde hodet rimelig tørt ved en velt. Jeg ser ofte padlere med tørrdrakt, men uten hodebeskyttelse. Det virker litt inkonsistent, for det er stort varmetap fra et vått hode uten beskyttelse. Med vintertemperatur i vannet er jeg alltid nær fatslandet. Strategien er å svømme til land hvis jeg velter, kanskje uten å få med kajakken. Da vil en redningsvest bare være i veien. Redningsvest er kanskje mest beregnet for de som skal ligge i vannet til hjelpen kommer.

    Du nevner kuldesjokket og pusterefleksen, som er reelt. Jeg har lest at ca halvparten av de som dør i kaldt vann drukner i løpet av det første minuttet pga. dette. Så det første minuttet i isvann skal brukes til å holde roen og få oversikt, deretter kan en tenke på nedkjøling. I vinter har jeg badet flere ganger som trening for evt våt utgang fra kajakk. Jeg svømmer gjerne 10 tak, og merker at det er mindre kraft i det siste taket enn i det første. Jeg har også testet våtdrakten med ullundertøy, og det er VELDIG mye bedre enn badebukse. For ca 15 år siden testet jeg ufrivillig skianorakk og ulltrøye i kajakkvelt i januar; det var som å være naken. Kuldesjokket var brutalt. Trygt i hus lå jeg lenge under dynen, og det gikk utrolig tregt å få opp varmen. Jeg diskuterte dette med en venn, som har gått gjennom isen under en skitur. Hans kommentar var “Ikke snakk. Jeg frøs en uke etterpå.”

    Jeg liker ullundertøy med våtdrakt utenpå. Svetten slipper ut og fordamper, så jeg føler meg ikke som en kokt hummer selv om jeg tar i litt når det er varmt i været. Det er her jeg synes padlevesten ødelegger. Den forhindrer fordampningen, så jeg blir våt, som gjør at jeg etterpå fryser.

  8. Lars sier:

    Takk for at du deler erfaringer Hans Petter!

    Når det gjelder det siste – om at vesten hindrer fordamning, så kan du kanskje ha den litt løsere på? Du mister den jo uansett ikke da ved en velt, og kan evt. stramme den i vannet.

  9. Hans Petter sier:

    Takk igjen for svar og tips, Lars. Jeg håper at du orker ett spørsmål til. Du er mye i områder med flått, også overnattende i telt satt opp i vegetasjonen. Hvordan beskytter du deg mot å bli bitt, og hva er dine erfaringer ?

  10. Lars sier:

    Jeg ser over kroppen (så godt jeg kan) hver kveld, og har med pinsett til å ta dem. Erfaringsmessig blir de mindre og mindre glade i meg jo mer jeg er ute… Har aldri opplevd dette som et problem, selv om jeg har fått flått fra tid til annen. På forsidene i VG får en jo inntrykk at at det er livsfarlig der ute, men min erfaring tilsier at dette er en smule overdrevet…
    (MEN, jeg vil helt klart anbefale å sjekke seg selv/hverandre hver kveld. Jeg kjenner flere som har fått borealis, og det er IKKE moro…)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.