Dette er tittelen på en artikkel Gunnar Breivik har skrevet i boka “Økologi – økofilosofi” (1975). Her er det klar tale.
På s. 87 skriver han:
… De tre siste hundreår har det ikke bare skjedd en fremmedgjøring mellom arbeider og arbeid, men en allmen og dyptgripende fremmedgjøring mellom menneske og natur. Vi må derfor nå bevisst etablere og opprettholde kontakt med naturen rundt oss og i oss. Men etter som de siste rester av uberørt natur forsvinner, blir dette vanskeligere og vanskeligere.
Religionen er i industrilivsformen i ferd med å forsvinne som en allmen og naturlig del av kulturen. Fremmedgjort overfor arbeid, natur og religion møter industrimennesket snart bare seg selv og sine egne produkter hvor det enn snur og venner seg. Men både mennesket og produktene er forvridd, fordi kontakten med helheten er brutt. Industrilivsformen er en amputert livsform.
Han avslutter med at “religion ikke bare behøver å være uttrykk for en livsform, men også kan og bør være kritikk av den. Den oppgaven må kristendommen påta seg i dag.”
Her er det litt å gå på, selv om vi kan se spor av det…
