Velstand uten vekst

I dag har jeg lest en del i “Prosperity without growth – economics for a finite planet” av Tim Jackson (2009). Her er det mye spennende, bl.a. et sitat av Ben Okri fra okt 2008:

We must bring back into society a deeper sense of the purpose of living. The unhappiness in so many lives ought to tell us that success alone is not enough. Material success has brought us to a strange spiritual and moral bankruptcy.

Boken er stort sett enkel å forstå, selv om det også er noen vanskeligere passasjer. Den er rimelig up-to-date (2009), og har en del bekymringsfulle data. For eksempel denne på s. 129:

Leisure is one of the fastest growing sectors in modern economics and ought to be a prime candidate for de-materialization in principle. In practice, the way we spend our leisure time can be responsible for as much as 25% of our carbon “footprint”.

Boken har også masse statistikk som viser at inntekt er viktig opp til et visst nivå, men så er det liten sammenheng. På flere variable (fx levealder, barnedødelighet, helse og utdanning) er dette knekkpunktet ca 15.000$ i året. Det gir rom for ettertanke… Jeg pleier jo å stresse i foredrag at levestandard og livskvalitet er to helt forskjellige ting. Opp til 15k er det nok ganske bra samvariasjon, men over 15k i året er det helt andre ting som avgjør livskvaliteten.

23.1 Oppdatering.
Da er jeg ferdig med boka, og den kan helt klart anbefales! Tar med litt sitater fra bokens siste sider, som både er spennende og gir håp!

… those who hope that growth will lead to a materialistic Utopia ar destined for disappointment. We simply don´t have the ecological capacity to fulfil this dream. By the end of the century, our children and grandchildren will face a hostile climate, depleted resources, the destruction of habitas, the decimation of species, food scarcities, mass migrations and almost inevitably war.
So our only real choice is to work for change. …
… a different economics is achievable. A better and fairer social logic lies within our grasp. Neither ecological limits nor human nature constrain the possibilities here: only our capacity to believe in and work for change.