Spennende dobbeltside

Side 2 og 3 i dagens Klassekampen er verdt hele månedens abonnentskronasje… På side to skriver Trine Linse Sundnes, som er førstesekretær følgende:

Vi trenger sysselsettingstiltak som skaper vekst. På tide med plan B?

På side 3 er det den britiske journalisten George Monbiot som skriver:

Tida er inne for å planlegge en økonomi som ikke er avhengig av vekst.

Sundnes er opptatt av at flere og flere nå blir arbeidsledige og fattige. Hun skriver naturlig nok mest om “LO-ting”, og miljø blir ikke nevnt bortsett i fra følgende:

ILOs Agenda for anstendig arbeid spiller en nøkkelrolle i å skape mer rettferdig globalisering og bærekraftig vekst drevet av økt sysselsetting.

I mine øyne er jo ikke dette litt rart. Det blir litt som å rettferdiggjøre en krig fordi man bruker resirkulerbare klasebomber og økologisk sennepsgass. Globalisering og vekst er vanskelig å samkjøre med rettferdighet og bærekraft. Noe journalisten på motsatt side får ganske godt frem.

Monbiot ser jo ikke på systemte fra bare en vinkel, som Sundnes gjør. Her er det samfunnet som belyses. Han starter med å spørre hvor mye av det som er laget i det siste som er virkelig? Det stammer jo egentlig fra gjeld. Illusjonene som er bygget i det siste har påført klodens livssystemer mer skade siden 1950 enn de foregående 100.000 årene skriver han.

Den økonomiske veksten gir liten nytte så snart våre behov er tilfredsstilt. Monbiot trekker til og med frem et fund fra Nuffield Foundation der det heter:

Økte psykiske lidelser ser ut til å være forbundet med forbedringer i økonomiske forhold.

Er det noen som har sjekket dette på Norge? Oppgangstidene nærmer seg nå slutten, skriver Monbiot. Verken trykking av penger eller devalueringer vil hjelpe. Han siterer sågar Nouriel Roubini fra Wall Street som sier:

Karl Marx hadde dels rett, ser det ut til, i at globalisering, løpsk finansmegling og omfordeling av inntekter og rikdom fra arbeid til kapital, kunne få kapitalismen til å sjøldestruere.

Når det gjelder sammenhengen mellom økonomisk vekst og miljøskader er Monbiot på en annen planet enn Sundnes, og han skriver:

Dagens økonomiske system har heller ingen svar på miljøkrisa. Systemets forkjempere lovte at koplingen mellom økonomisk vekst og miljøskader kunne kuttes. Bedre teknologi og effektivitet skulle la oss bruke færre ressurser mens den økonomiske produksjonen økte. Ingenting i nærheten av dette har skjedd. I noen tilfeller har ressursintensiteten gått ned, det vil si mindre materialbruk per dollar produsert, men totalforbruket har gått opp. På andre områder – som jernmalm, bauxitt og sement – har ikke en gang dette skjedd: Ressursbruken per dollar har økt.

Siste delen av kronikken er en omtale av boka “Prosperity without growth” av prof. Tim Jackson. Monbiot mener dette er en revolusjonær tekst fra 2009. Han gjengir litt fra boka, og skriver blant annet at vi må ha en omfordeling av inntekter og sysselsetting (gjennom kortere arbeidstid). Dette er av avgjørende betydning. Her skiller altså Monbiot (Jackson) og Sundnes veldig lag. I en resesjon kan man velge mellom arbeidsledighet (der noen blir veldig fattige og resten opprettholder kjøpekraften) eller en deling av arbeidet (der alle får bedre tid og litt mindre lønn). Denne siste løsningen er svært miljøvennlig og solidarisk, men er såvidt jeg kan se overhodet ikke en del av Sundnes sin plan B. Hvordan stiller LO seg til å dele godene som arbeid jo er?

For å avslutte omtalen av denne herlige dobbeltsiden vil jeg også ta med sitatet fra Hauk øverst på siden:

Kapitalisme er å bygge en trapp i løse luften.

Men, for de som klarer å bestige denne trappen, så er det ganske så lukrativt. På side 16-17 er det en reportasje fra USA, og der står følgende:

Den rikeste 0,01 prosenten tjener over 160 millioner kroner hvert år. Den rikeste prosenten tjener nesten syv millioner årlig. De nederste 90 prosentene har en årlig inntekt på 180.000 kroner. De 10% rikeste kontrollerer 70% av alle USAs verdier.

Ikke har de rike så mye til overs for de fattige heller, og i artikkelen er det noen sitater:

– Hvis jeg hører (…) “betal deres rettferdige andel” en gang til, så kommer jeg til å kaste opp! (Mangemilliardær Tom Golisano)
– Hvem bryr seg en dritt om imbesiler? (Milliardær Bernard Marcus om Occupy-aktivistene)

Dette får meg også til å tenke på Alf Holmelids kronikk i Fædrelandsvennen i går med tittelen “Forskjellskrisa”

Personlig tror jeg at eneste veien ut av dette er å planlegge en økonomi som er uavhengig av vekst. I den grad økonomien skal vokse, så må det være i sektorer som helt klar ER bærekraftige. Det holder ikke bare å slenge på “bærekraftig” foran. Det må dokumenteres. Derfor skal jeg sette meg ned med Jacksons bok i 2012. Den er allerede på leselista på Amazon, men der er den ikke alene…