Dette er tittelen på en bok jeg har et nært og kjært forhold til. Den er skrevet av Per Ingvar Haukeland, og er gitt ut på Kvekerforlaget. Undertittelen på boka er «Om det av Gud i naturen», og jeg har lenge hatt lyst til å plukke ut tekster og så sette de sammen med bilder. Nå har jeg ekstrahert en del tekst, og den deler jeg gjerne med dere. Så får jeg gå løs på bilder og sammenstilling etterhvert.
Himmeljorden – Vårt møte med Naturen har både en fysisk og åndelig side.
Oppsummert:
Vi er ikke utenfor, men innenfor Naturen.
En inderlig sammenheng mellom Jorden og Himmelen.
Økokrisen har både en fysisk og en åndelig side.
Noe av Gud finnes i Naturen og ethvert levende vesen.
Kjærligheten er kraften i bærekraftsvitnesbyrdet.
Bærekraftsvitnesbyrdet innebærer både tanke og handling.
Vi må forsøke å være den forandring vi søker – der vi er.Vær forbilder, vær eksempler i alle land, alle steder, på øyer, blant andre folkeslag, hvor dere enn kommer, at deres væremåte og livsstil kan forkynne blant og til alle slags folk; da vil dere kunne gå gjennom verden i glad fortrøstning og svare på det av Gud i alle; slik at dere kan være til velsignelse for dem, og gjøre Gudsvitnesbyrdet i dem til en velsignelse for dere.
George Fox, 1656.Natur som kirkestue og katedral.
Det handler om å gripe og bli grepet.
Jorden er mer enn vårt ytre miljø.
Every creature is a word of God and is a book abourt God.
Mester Eckhart (1260-1327)Maskinmetaforen til Descartes bidrar til avfortrylling av naturen. Naturen har blitt til en slave for vår ikke-bærekraftige livsførsel.
Å gjøre seg til venn med Naturen er å gjøre seg venn med seg selv, for Naturen er i oss slik vi er i den.
Livsfilosfi = Hva vi ser og erfarer (livsyn) + hvordan vi lever (livsstil)
Livstreet:
1. Røttene (erfaringer)
2. Stammen (verdier og visjoner)
3. Grenene (konsekvenser)
4. Frukter (konkrete valg og handlinger)To veier mot himmeljordne
– Den ene retter seg mot kroppen
– Den andre retter seg mot å bryte med vanemønstreMennesket er et vanedyr og ofte er det slik at vi velger den letteste vie om vi har sjansen.
Vi går ofte på veier som andre har gått opp før oss, og vi bare trasker avgårde uten å spørre om hvor veien fører oss.
Samhørighet med storheten i naturen.
Det å være er også en måte å bli på. Vi er hele tiden underveis.
(Utsyn Tvergastein)
Utsikt bidratt til
– Åpenhet og langsiktighet
– Vidsyn og dybde
– Sktiftninger
– Storhet
– Helhet og sammenhengLivsstil på Tvergastein:
– Enkelhet (Det rike livet med enkle midler)
– Aktivhet
– Nærhet
– Lekenhet (Selv om ikke livet er noen lek, er det viktig å leke i livet)
– Livskunst og livsglede (Være tilstede med hele seg selv.)Egoet er som en mørk sky rundt Selvet som kan hindre Det indre lyset fra å bryte igjennom. Slik blir lys som bryter gjennom skylaget, et symbol og en påminnelse om prosessen i mitt indre.
(Bilde med novemberlys)Avfortrylling: Vi har på mange måter tatt ånden ut av kroppen og Himmelen ut av Jorden.
Årstidene minner oss om syklusene som også er der i vår indre Natur, der vi vandrer i livet mellom gleder og sorger, lys og mørke, varme og kulde, liv og død.
Det er gjennom handling at flammen utvikler seg til en ildsjel – et handlingens vitne.
Det jorden frembringer er en gave fra vår nådige Skaper til alt som lever, og hvis vi utarmer Jorden nå for å opprettholde ytre rikdom, kan det innebære en krenkelse mot framtidige generasjoner.
John Woolman (1720-1772)Ødelegger vi naturen – ødelegger vi oss selv.
Økosentrisk – alt levende har egenverdi uavhengig av den nytteverdi det skulle ha for oss mennesker.
Kunnskapp – Kjennskap – Klokskap
Vi må lære å se verdens fortryllelse: å erkjenne at Gud er både inkarnert og trancendent.
Mange tror at en bærekraftig livsstil vil medføre tap, forsakelse og tilbakegang, men det kan også oppleves som en berikelse og en dyp glede å kunne ie mer tid til livets egenverdier og det vi gledes ved.
Klarer vi å leve litt mer i tråd med våre dypeste verdier, vil det være gledesbetonet.
Quaker Green Action
1. Hele livet er sakramentalt
2. Uttrykk tronen gjennom livsstil
3. Gjør livsstilen bærekraftigVi kan ikke gjøre alt, men vi må gjøre alt vi kan.
Vi er ikke i Guds hender – vi er Guds hender.
Hjertet har sin forstand som fornuften ikke forstår.
Blaise PascalHaster vi gjennom livet, ser vi nok målet i det fjerne, men ikke blomstene langs veien.
Lao TsuUten den dype gleden vil ildsjeler lett kunne brenne ut.
Vær den forandring du søker.
GandhiNår vi overveier Jordens skjebne, og med den vår egen, står vi overfor et mysterium. Når vi klusser med Jorden, klusser vi med mysteriet. Vi er så uvitende. Vår uvitenhet burde gjøre oss stemt til undring, vår undring burde gjøre oss ydmyke, vår ydmykhet burde inspirere oss til ærefrykt og varsomhet, og vår ærefrykt og varsomhet burde lede oss slik at vi uten å nøle vil trekke tilbake den trusselen vi nå utgjør for Jorden og oss selv.
Jonathan Schell (2000)Det er vanskelig å se oss selv som en del av løsningen, om vi ikke også ser oss selv som en del av problemet.
Venter vi av andre at de skal endre seg, må vi først rette kravet om endring til oss sjøl.
Egil Hovdenak (1993)En enkel livsstil som er valgt frivillig, er en kilde til styrke.
Lev vågsomt – la ditt liv tale!
DYBDEØKOLOGISK KVEKERPLATTFORM
Plattformen er sammenfattet i 7 punkter:1. Under åndens ledelse møter vi Gud i livets skjøre vev, i våre medmenneskelige relasjoner og i Jordens frydefulle skjønnhet, i denne planeten som er vårt hjem. Vi jubler og feirer at vi er ett med Gud i skaperverket. Et slikt møte leder oss til dyp respekt og ydmykhet idet vi erkjenner at vi mennesker bare er en del av en slik kompleks og vidunderlig vev.
2. Vi mennesker eier ikke planeten men har ansvar overfor dagens og framtidens generasjopner og overfor Jorden og alle dens ressurser. Jorden er en gave vi skal verdsette og gi videre med stor omsorg. Vi er flaue over at vi gjør slik skade på den gaven.
3. Vi har valget mellom liv i overflod og en systematisk ødeleggelse av vårt eget miljø slik at det blir ubeboelig. Skaperverket stønner og lider under byrden av menneskenes utnyttelse og forbruker-avguderiet som ofrer vår frelles framtid på gradighetens alter. Det kaller oss til handling, og det haster.
4. Frykt og fortvilelse er normale menneskelige reaksjoner når vi står overfor overveldende ødeleggelse. Men likevel kan vi bli frigjort av Ånden til å leve livene våre på radikalt annerledes måter der vi utfordrer forbrukerkulturen. For mange vil dette være vanskelig, og de kan bare ta små skritt, men selv små skritt vil føre til nye skritt og til at man får igjen en følelse av myndighet som kan overvinne håpløshet og fortvilelse.
5. Vi kvekere er ikke alene på denne veien og vi vil slå får egen innsags sammen med de mange andre som er dypt engasjerte i å vise sammenhengen mellom religiøs tro, livsstil, sosial rettferdighet og fred. Vi skal lære mye og lytte mye; det er avgjørende for at det vi gjør skal være velbegrunnet.
6. Vi er kalt til å ta kampen opp mot politiske og økonomiske krefter og utfordre dem som viderefører strukturell vold eller kollektiv grådighet. Vi må bruke alle de kanaler og ressurser vi har tilgang til for å kunne si sannheten til de som har makt. Kanskje vil dette føre til vanskeligheter og prøvelser, og vi må be om mot og skjelningsevne.
7. La oss forplikte oss til de krevende, kanskje kostbare konsekvensene som kan følge av en radikal forandret livsstil. La oss gjøre det med glede, jubel, ærefrykt og dyp kjærlighet til livets Gud. La oss gjøre det med håp!
Jeg skrev bacheloroppgave om blant annet denne boken, og jeg liker den veldig godt selv om jeg har utviklet mer klassisk kristne perspektiver selv. Jeg liker særlig delen om samtalen med treet.
Så gøy med bachelor om dette! Ligger den på nett noe sted, eller kan jeg få se?
Er også interessert i ditt klassiske kristne perspektivet. Jeg synes også delen om treet er god!
Den ligger her: http://www.erkjennelser.com/wp-content/Bacheloroppgave.pdf
Det er litt varierende hvor interessant folk uten religionsvitenskapsutdannelse synes de første delene av oppgaven er, bare så du er advart, men jeg kommer inn på selve økoteologien etterhvert. Det er skrevet to bøker med tittelen ‘Himmeljorden’ i Norge, og det er disse jeg tar utgangspunkt i, så det blir en sammenligning av kvekerne og Den norske kirke. Av de to perspektivene er det sistnevntes som taler mest til meg personlig, selv om jeg håper det ikke kommer frem i oppgaven, og det har å gjøre med Jesu rolle.
Tusen takk Heidi! Den gleder jeg meg til å se nærmere på!
Så bra! Jeg er glad for at temaet interesserer andre enn meg 😉