I dag var jeg til gudstjeneste i Oddernes kirke, og det var Jon Andreas som var prest. Han fortalte om oppholdet i Bose, og om en bønn han hadde tatt til seg. En bønn om et lydhørt hjerte.
For å høre med hjertet tror jeg at stillhet er viktig, og det er vel en av hovedgrunnene til at jeg har gjort kveker av meg. Likevel synes jeg dette var spennende. Konteksten var at vedkommende kunne ønske seg hva som helst, men altså hadde ønsket seg et lydhørt hjerte!
Under foredrag pleier jeg ofte å sitere Kierkegaard:
Skulde jeg ønske mig noget –
da vilde jeg ikke ønske mig
rigdom eller makt,
men mulighedernes lidenskap –
det øye der,
evig ungt,
evigt brændende,
ser muligheter.
Dette er jo også en ganske sær måte å ønske seg – hvis en kan velge mellom alt. Jeg tror vel også at å se muligheter, og å ha et lydhørt hjerte, kanskje er uttrykk for det samme.
Ellers hadde presten på en fantastisk kappe i dag. Den liturgiske fargen om dagen er grønn, og på ryggen var det et kors tegnet i alle regnbuens farger. Bak korset skinte en kraftig sol, slik at det tilsammen ble et keltisk kors. Hadde håpet å få et bilde av dette, men han skiftet etter nattverden. Skal lette litt rundt på nett etter tilsvarende motiv ved anledning!
Etter gudstjeneste opplevde jeg et særdeles sterkt menneskemøte, og er om mulig blitt enda mer bevisst på å ta hver eneste time jeg får som en gave…
