Det er ofte mye enklere å gi kritikk utenfra, enn å være den som skal løse saken. Enten det er miljøproblemer, fotball eller ettervirkningene av 22. juli (Storberget gikk i dag – helt klart et tap for landet). Derfor var det befriende å finne denne lille historien i Vårt Land i dag:
To munker var ute på reise. De befant seg langt ute på landet, og det hadde regnet mye. Et sted var veien så sølete og full av leire at den nesten var ufremkommelig.
På den andre siden av veien stod en vakker kvinne. Hun var dårlig skodd og med nydelige rene klær.
Den ene munken henvendte seg til henne og tilbød seg å bære henne over. Han løftet henne opp og satte henne trygt på den andre siden. Deretter vandret munkene fredelig videre. Senere samme kveld sa den andre munken: «Jeg tror du gjorde noe i dag som du ikke skulle ha gjort. Du vet at vi ikke skal ha noe med kvinner å gjøre, og du bare henne så tett inntil deg.» «Det er underlig,» svarte den første munken. «Jeg bar henne kun over veien, men du ´bærer´henne med deg fortsatt.»
Historien er et godt bilde på at de som tar i et tak ofte blir utsatt for kritikk skriver sokneprest Steinar Ekvik.
