I dagens Klassekampen har Eline og Sigumnd Hågvar fra UMB en veldig god kronikk om økologi (s. 22) – om hvordan politikken må ta hensyn til naturens tålegrenser.
De avslutter med følgende:
Mediene viser en nærmest schizofren holdning til miljøproblemene: I ett innslag fastslår vitenskapsfolk og politikere hvor viktig det er å redusere oljeforbruket for å unngå global oppvarming. I neste innslag annonseres det gledesstrålende at det nå er påvist en «elefant» i Nordsjøen: Et nytt, gigantisk oljefunn som skal suges opp fortes mulig og svis av ulike steder i verdne. Oljeministeren stråler, gratulerer finnerne og setter tommelen opp. Oljeindustriens ledere skåler i champagne.
Hvor er det politiske lederskapet som skal sikre oss en trygg framtid, basert på økologisk innsikt og et aktivt føre-var-prinsipp?
Den som kunne gi forskerparet et godt svar på dette spørsmålet hadde nok vært ettertraktet. Politikerne i et demokrati har i alle fall tre problemer å slite med:
- Økologi er et utrolig avansert fagområde der alt avhenger av alt. Det betyr at det fort blir avansert, og at det er vanskelig å finne svar med to streker under. Selv om det i noen spørsmål burde være åpenbare svar – fx at en del fossil energi må bli liggende der den er…
- Mange ting i naturen har ganske langt «lag» mellom årsak og virkning, mens politikerne tenker med kortere og kortere horisont. På engelsk snakker man ofte om at demokratiet sliter med at «short term pain/long term gain» må gi tapt for «short term gain/long term pain». Å tenke i generasjoner er blitt fullstendig ut. I stedet for visjoner preges politikken av dag-til-dag administrasjon.
- En del tiltak for å redde miljøet oppfattes som negative av opinionen, og medfører liten sannsynlighet for gjenvalg. I en periode virket det fx som bensinavgift var den viktigste politiske saken i Norge, og at Frp raste oppover i oppslutning jo mer den ble skrevet om.
Det er sikkert også mange andre momenter som spiller inn på at det politiske lederskapet i disse spørsmålene er helt fraværende. Jeg har jo fx ikke skrevet om penger og makt denne gangen…
Kanskje ville det sett annerledes ut med litt andre strukturer? At finansdepartementet endret navn til «Bærekraftsdepartementet». At OED endret navn til «Energidepartementet», og ble knyttet nærmere MD enn til bare å handle om økonomi (dagens forvaltning av eierskapet i Statoil er jo en katastrofe). Et helt nytt grønt skatte- og avgiftssystem ville også gjort folk mer bevisste. Men, her blir det litt som høna og egget. For å få til dette må vi ha politisk lederskap, men for å få til dette må vi antagelig ha noe annet enn kortsiktig profitt, pupper og fotball i bunn.’
