Biografien om Arne Næss

I disse dager slippes biografien Truls Gjefsen har skrevet om filosofien Arne Næss. Boken er anmeldt flere steder, og jeg har lest en side av Trond Berg Eriksen i gårsdagens Aftenposten.

Her skriver han blant annet:

“… Filosofen var ingen lærd mann. Næss leste ikke mange bøker, men dem han leste, studerte han grundig.”

Dette må jo være en faktafeil. Jeg har jo ved selvsyn sett både slitenheten og bredden i noe av Næss sitt bibliotek, og dette underbygger på ingen måte det Berg Eriksen skriver. Nå skal det også nevnes at Berg Eriksen pøser ut en bok i året, og antagelig leser mer enn de fleste. Likevel tror jeg ikke det er grunnlag for å skrive det han skriver.

Ellers synes jeg det virker som om Næss kommer ganske greit i fra dette. Antagelig kommer det flere bøker etterhvert. En så offentlig person som Arne Næss er det mange meninger om. Naturlig nok. Jeg skal prøve å komme tilbake til denne oppføringen når jeg har lest biografien selv. Skal prøve å få tak i den senere i dag.

Linker av interesse:
Forlagets omtale av boken.
VG: Tenkeren Næss (terningkast 5)
VG: Utbroderer Arne Næss-romanser – forberedt på bråk
Fædrelandsvennen: Tok opp arven etter Arne Næss
Dagbladet: Arne Næss kombinerte saklighet og ablegøyer

Fredag 16.9: I dag fikk jeg tak i boka her på Lillehammer, og ble ganske oppslukt med en gang. Har snart lest de første 100 sidene, og tok et illustrasjonsbilde langs elva Mesna mens jeg gikk en tur i ettermiddag. Lå en time og leste i sola – fantastisk! Skal komme tilbake til mer om boka etterhvert, men den virker bra hittil.

Mandag 19.9: Da er jeg omtrent halvveis, og har lyst til å dele noen sitater. På s. 171ff er det beskrivelser av to fløyer som står mot hverandre etter krign. Wyller (Egil A.) vil ha moralsk opprustning, mens Næss (og Co) ville at man kjøler konflikter ned slik at man kan snakke sammen. 20 år gammel går studenden Egil Anders Wyller til angrep på forberedende ved universtitet med følgende:

Tolk! presiser! definer! er de sylkvasse våpen han vil svinge også over etikkens område. Og han vil kunne herje stygt: Begreper som “idealisme” og “humanisme”, store etiske byggverk som Platons idélære og Kants lære om det kategoriske etiske imperativ, for ikke å snakke om den kristne “samvittighet” – alt vil det styrte i grus ved første slag fra denne ridder av logikken. Og hva vil stå tilbake? I verste fall en gold skeptisisme, en håpløs forståelse av de etiske normers foranderlighet og relativitet, eller den pragmatiske erkjennelse av at det “gode” og det “sanne” er avhengig av den nytte og den “livsfremmende” kraft det fører med seg. – Og i beste fall: Et logisk byggverk, forsiktig tømret opp på relativitetsmoralens grunnvoll. Praktfull utvilsomt, men praktfullt for hjernen – ikke for hjertet.

Trivialismen til Næss ville legge den store tenkningen død mente wyller. Det var nettopp noe av poenget for Næss:

Tro på ideologier, systemer, teologier kan føre med seg en tro på at visse inngrep er alle andre overlegne, at visse mål er verd temporære ulykker og nød, selv om det rammer millioner…