På lørdag sto det et fantastisk leserinnlegg av Jon Andreas Lauvland i Fædrelandsvennen. Akkurat som undertegnede er han opptatt av klimakrisen, og spør ordførerkandidatene hva de vil gjøre i sakens anledning. For å få det rette perspektivet har han en utrolig god innledning, og denne gjengir jeg her i bloggen.
TENK DEG JORDA SOM 46-ÅRING
Jorda er cirka 4.600 millioner år gammel. Det er ufattelig mange år, men tenk på det som 46 år i stedet. Vi vet ingenting om de første 7 årene og lite om hva som skjedde de neste 35 årene av planetens liv. Først som 42-åring begynte den å blomstre. For bare et år siden, da jorda var 45 år gammel vandret dinosaurer og store krypdyr rundt om på kloden. Pattedyrene kom for 8 måneder siden, og midt i forrige uke dukket menneskene opp. For et par dager siden var det istid. Det moderne menneske kom for 4 timer siden og brukte 3 timer på å oppdage landbrukets muligheter. Den industrielle revolusjon skjedde for et minutt siden.
I løpet av de siste 60 sekundene har det jordiske paradis som utviklet seg over 46 år forandret seg. Vi har utryddet hundrevis av plante- og dyrearter. Mange steder har vi utplyndret jorda og forurenset vannet, og kloden trues av global oppvarming.
Lauvland fortsetter å skrive om tørken på Afrikas horn i forhold til klima, og at vi må halvere de globale utslippene på de neste 40 årene. Dessverre har han ikke gjort om disse 40 årene til rett tid for 46-åringen. Men, hvis den industrielle revolusjon skjedde for ett minutt siden, så har vi svært dårlig tid i 46-åringens liv. En regner starten på den industrielle revolusjon enten på slutten av 1700- eller 1800-tallet. I denne sammenhengen er det kanskje naturlig å bruke slutten av 1800-tallet. Det var da man virkelig satte i gang med å bruke fossile brensler (kull og olje). La oss si at 1 minutt er 160 år. (NB: Med et slikt minutt blir jorda 3.868 millioner år – altså yngre enn den Lauvland beskriver.) Det betyr at de 40 årene vi har på oss til å halvere klimautslippene tilsvarer 15 sekunder i 46-åringens totale historie! Det betyr også at vi i løpet av to minutter har brukt opp jordens fossile ressurser, som den hadde brukt mange år (i vår tid mange millioner år) på å danne. Litt etttersom hvor du leser, så bruker vi i dag fossile brensler hvert år som det har tatt mellom 200.000 og 1 mill år å danne. Noen kaller dette fornybart…
På dette minuttet – fra den industrielle revolusjon til i dag – så har vi nådd det som kalles peak-oil. Enkelt forklart betyr det at vi er på oljetoppen. Det betyr at produksjonen av olje vil synke, og at prisene vil øke. Samtidig med dette har befolkningsvekst og utvinningsvekst av olje vært helt like:
Denne grafen har jeg sett flere steder, men denne gangen hentet jeg den fra “Population, the elephant in the room“. (Artikkelen er en av flere på nettsiden til Approaching the limits to growth. Ser ut som om denne drives av en privatperson, og jeg står ikke inne for andre ting han skriver om – har ikke på langt nær lest alt.)
Hos Wikipedia står det at vi nå bruker 10 kalorier (USA) med energi pr. kalori i mat. Her varierer tallene veldig fra kilde til kilde, og jeg har sett opp mot 80 kalorier i energi pr. kalori i mat. Når vi da vet at energi nå vil bli et knapphetsgode fremover, så er det jo ikke så vanskelig å se for seg at vi får matproblemer i tiden som kommer. Dette tror jeg vil skape store endringer i samfunnet slik vi kjenner det i dag.
Verdens oljeproduksjon frem til 2080 er stipulert på denne måten:
En utfasing av befolkningsveksten er vel ikke ventet før nærmere 2050 på ca 9mrd mennesker. Her er hva FN sier i en pressemelding fra 2010:
UNITED NATIONS, 3 MAY – The current world population of close to 7 billion is projected to reach 10.1 billion in the next ninety years, reaching 9.3 billion by the middle of this century, according to the medium variant of the 2010 Revision of World Population Prospects, the official United Nations population projections prepared by the Population Division of the Department of Economic and Social Affairs…
Jeg tror dette er veldig optimistisk… Hva tror du? Er sammenhengen mellom olje og mat reell, eller hører de ikke sammen? Dette er et argument jeg ofte hører, men som jeg er redd er feil…
Helt klart er det at “det mangler” mye energi for å stadig bruker mer, mer, mer… Her er en graf som viser det:
Et litt mer positivt bilde dannes av World Energy Outlook. Her fant jeg ikke de grafene jeg lette etter, men rapporten fra 2010 er omtalt på “The oil drum” som er et nettsted med grundige artikler om verdens energisituasjon.
Burde det ikke ringe noen bjeller her? I media skrives det svært lite om “long-term”. Her er det dag-til-dag politikk og økonomi som er greia. Og ikke minst krim- og kjendisstoff. Kanskje hadde Neil Postman rett med boka “Amusing ourselves to death“?
Jeg husker forholdstallet 10:1, dvs at vi bruker 10 kalorier for å produsere 1 kalori mat. Jeg tror at jeg har tallet fra Lester Brown og at det gjelder korn, men jeg finner ikke kilden nå. Jeg ser forøvrig at Lester Brown skriver at det trengs 7 kg korn for å øke kjøttmengden hos storfe med 1 kg. Lester Brown har også uttalt at moderne landbruk bruker jordsmonnet som en katalysator for å konvertere olje til mat.
På Wikipedia står det bl.a. “The production of protein from grain-fed animals requires eight times as much fossil-fuel energy as the production of plant protein. According to an article in Environmental Health Perspectives, typical feedlot husbandry of cattle requires an input of 35 kcal of fossil fuel to produce one kcal of food energy in beef, far more than that required for comparable plants”.
Det er naturlig at tallene spriker, fordi det er mange måter å produsere både korn og kjøtt på. Det er sikkert mange måter å regne på også. Produksjon av lammekjøtt fra sau på utbeite er antagelig en CO2 snill produksjonsform. Cuba er et annet eksempel. Tidligere fikk de billig olje fra Sovjet. Da den forsvant pga Sovjets kollaps, måtte de erstatte fossilt brennstoff med menneskekraft i jordbruket. Da gikk antagelig bruken av fossilt brennstoff per kilo mat kraftig ned.
Lørdag var det en interessant kronikk i Aftenposten, se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4217871.ece
Her står det at antall ekstremt fattige i verden synker, selv om antall med kronisk underernæring øker. Det skyldes en målemetodikk som gjør at fallende priser på bl.a. forbrukselektronikk gjør at sultende mennesker ikke lenger klassifiseres som ekstremt fattige, selv om de ikke har råd til å kjøpe varene som faller i pris. Dvs inntekten til de underernærte måles opp mot en generell konsumprisindeks. Jeg mener å huske at miljøvernministeren vår har brukt reduksjon i antall ekstremt fattige som argument for at ting går bedre. Skremmende.