Osama bin Laden er tatt av dage. En stor forbryter er død. Er ikke det bra?
Problemet er måten det er gjort på. Utenriksminister Støre uttalte mandag morgen at dette var gledelig, og at han ga full honnør til amerikanerne. Stoltenberg skal ha reagert på samme måte. Dette var en gledelig begivenhet.
Samtidig er det et drap, og ingen snakket om dette i forhold til folkeretten og etikken. Heldigvis har vi her sør Paul Leer-Salvesen. På tirsdag allerede hadde han et leserinnlegg der han prøvde å forklare våre lederes unnfallenhet. Han gir dem to muligheter. Enten at vi er så forpliktet mot USA at vi ikke tør å kritisere (lite trolig, vi har jo kritisert invasjonen av Irak bl.a.) eller at Osama bin Laden ikke er et menneske (og dermed ikke behøver rettergang og dom). Dette siste representerer også et rimelig umulig menneskesyn, og en skal ikke langt tilbake i tid for å se resultater av dette…
Leer-Salvesen drømmer om at Osama bin landen kunne vært fremstilt for den internasjonale strafferettsdomstolen som er enn 100 land har sluttet seg til (dessverre ikke USA). Leer-Salvesen siterer Hannah Arendt fra rettsaken mot Adolph Eichmann i 1962:
Et av menneskets adelsmerker er dets ansvarlighet, evnen til å kunne bli ksyldig og foreta et oppgjør. Dette er en av retssamfunnets bærebjelker, og nå har USA nok en gang forsømt en mulighet til å beskytte den.
Leer-Salvesen avslutter med at han skammer seg over våre «meget humane og oppegående norske ministre som ikke ytrer et ord til rettssamfunnets og folkerettens beskyttelse i denne situasjonen.» Jeg slutter meg helt og holdent til hans vurdering.
Vårt Land har klart å spa opp en feltprest som sier dette er «et etisk forsvarlig drap, men ikke ideelt«. Jeg har egentlig aldri skjønt hvordan en kan være feltprest. For meg er kristendom forbundet med pasifisme, og boka «The kingdom of God is within you» av Tolstoj har inspirert meg – på samme måte som Gandhi la grunnlaget for sin ikke-voldsfilosofi etter å ha lest denne boka. Den argumenterer sterkt mot vold og drap.
Feltpresten minner også om at bin Laden har vært ansvarlig for noen av de største terroranslagene i nyere tid. I Vesten lever vi i en boble med en veldig bestemt virkelighetsforståelse. At et er flere virkeligheter blir aktivt fornektet. At USA gikk inn i Irak for å sikre stabil oljetilførsel og har drept 100.000 irakere på 10 år er det få som snakker om. Kanskje dette kan beskrives som verdens mest brutale ran?
Jeg leser for tiden biografien om Scharffenberg, og han engasjerte seg mot dødsstraff etter krigen. Da var det ikke skjedd noen henrettelse siden 1876 i Norge, og dødsstraff ble avskaffet i straffeloven i 1902. En gjeninnføring av den i en provosorisk lov var betenkelig, og burde vært drøftet i Stortinget. En gjeninnføring ville «være et skritt tilbake mot fortidens barbariske rettspleie», skriver han (s. 719).
Han er også opptatt av hensynet til de som skulle utføre henrettelsen. Nå virker det ikke som det er noe problem. Folk hadde antagelig stått i kø for å sette ei kule i panna på bin Laden. Er ikke dette et tankekors? Her fremmes freedom of både det ene og andre med alle midler, og så går vi selv store snarveier ved å dømme. Jeg er ikke i tvil om at bin Laden ville blitt dømt i en rettsak. Men, han er et menneske som deg og meg. Som har gjort grusomme handlinger. Ved å ta han av dage på denne måten – uten rettsak – faller vi ned på hans nivå… Det burde vi vært foruten! Slik det nå ser ut er vestens kultur i forfall.
Vi har kommet i situasjoner som er svært merkelige: Støtte demokrati i Libya, men kongedømme i Saudi-Arabia. Rane Irak. Krige i Afghanistan. I det hele tatt skal en være ganske kreativ for å finne en rød tråd. Kanskje det er på tide å vende tilbake til noen grunnleggende prinsipper? For eksempel om rettssamfunnet? Jeg tror i alle fall at «democracy and freedom» er tuftet på det!
Bravo.
Egentlig er det ikke så mye mer å si. Dog, det var – avhengig av hvem man tror på – opptil fem mennesker som døde i dette angrepet. Hvem var de? Var de alle like skyldige? VAR de skyldige, slik vi ser på saken?
VAR det en kvinne som ble benyttet som «skjold»? Hvem var hun? Hvorfor døde hun? Hva hadde hun gjort oss for galt – og spiller det egentlig noen rolle?
De siste ti årene har, som du peker på, dobelltmoralen fått ganske fritt spillerom. Vi banner og sverter mot de som sprenger bygninger i New York, men kaller det «collateral damage» når, oops, siste «smarte» bombe treffer ett bryllup i Afghanistan.
«We have met the enemy, and he is us»?
Takk for kommentar Tina!
Likte spesielt den siste setningen – jeg tror også vi er vår egen største fiende…
rød tråd?
911 – inside job – its all connected.
God kommentar, Lars. 🙂
I saker som disse tror jeg de fleste av oss opplever så mange kryssende regelforpliktelser og følelser at det ikke er rart om man blir forvirret – juss, etikk, religion – og alle sammen kan gjerne få uttrykk både som rasjonelle tankerekker eller som en sterkere eller svakere magefølelse.
Magefølelsen er ofte styrende når man snakker om at ting som dette var «fortjent». Mange føler seg bedre når man får tatt skurken, uavhengig av virkemiddel og forsinkende elementer som rettferdig rettergang og bevisbyrder.
Men demokratiets og menneskeverdets utfordring er at det i kampen mot terrorisme ikke kan og ikke må tillate seg å synke til sin motstanders nivå – slik Israels høyesterett uttalte det da de stanset enkelte av den Israelske regjeringens tiltak mot palestinske innbyggere og potensielle terrorister. Det samme burde gjelde for USA og deres kamp mot bin Laden. To urette gjør ikke rett, og oppnår man rettferdighet ved urettferdighet, er kanskje ikke seieren så velsmakende som den burde vært. Verdiene USA og vesten hevder å kjempe for – demokrati, individuelle rettigheter og friheter – er alle avhengige av tillit, rettssikkerhet og respekt for individenes menneskeverd og -rettigheter. Menneskerettighetene gjelder ikke bare for uskyldige innbyggere, de gjelder også for forbrytere av alle størrelsesordener – faktisk bør de vel gjelde med ekstra tyngde for (potensielle) forbrytere?
Samtidig kan jeg til en viss grad se argumentene for løsningen som ble valgt også. Det stilles strenge beviskrav for å dømme noen i strafferetten, også den internasjonale. Hvor vanskelig og hvor krevende ville det være å føre tilstrekkelige bevis for at Osama faktisk var koblet til de handlingene man mener han stod bak? I tillegg må det forventes at saken ville trukket ut, og at Osama måtte sitte fengslet i lang tid før den kom opp. Hvor store sikkerhetstiltak måtte man satt i verk for å sørge for at han ikke kom seg ut igjen, ved egen eller andres hjelp? Og selv om det ikke er usannsynlig at han ville bli dømt til fengsel på livstid, hva slags virksomhet ville vi kunne forvente av ham dersom han ble satt fri på noe tidspunkt? Og helt til slutt tror jeg man her kan snakke om en verdi i befolkningens følelse av at noe er avsluttet, at det har skjedd et oppgjør som er endelig og ikke kan reverseres, samt at folks følelse av trygghet (som ikke har noe som helst med det faktiske nivået av tryggehet å gjøre) vil øke.
Men et på samfunnsnivå enda viktigere spørsmål enn behandlingen av Osama synes jeg debatten om hva man nå gjør med Guantanamo er – og hvordan vi stiller oss til tortur og harde forhørsteknikker. Det fortelles at informasjon man fikk av å torturere fanger på Guantanamo var utslagsgivende for henrettelsen av Osama. Hva gjør det med menneskers forhold til disse grusomme fangeleirene? Vil det nå bli vanskeligere å argumentere mot den typen umenneskelig tilbakeholdelse, nettopp fordi det er «verdt» det? Blant annet New York Times skriver om dette: http://www.nytimes.com/2011/05/04/us/politics/04torture.html?hp .
Osama Bin Laden har jeg dessverre ikke så mye sympati for. Han visste hva han satte i gang i 2001. I så måte er han og George W. Bush ganske like.
Mitt håp er at man en dag kan stille også amerikanere til ansvar for det de har gjort. Jeg tror også at dette vil skje. Men det kan fort ta ganske lang tid.
Men Bin Laden var en av de som ble hjulpet i gang av CIA i kampen mot kommunismen og Sovjetunionen. Her ligger nok mye av grunnen til at han ble likvidert. Alternativet å stille han for retten er også vanskelig, siden alle de sentrale medsammensvorne stort sett er døde eller torturert.
Jeg tror mange i den muslimsk verden faktisk støtter dette drapet til en viss grad. På samme måte som vi kanskje ville støtte et drap på George W. Bush. Begge har ødelagt mer for sin «egen» side enn for sine fiender. Slike mennesker fortjener ikke makt og innflytelse.
Vi kan ikke gjøre så mye med at verden også består at så mange som søker konflikt. De er ikke verdt noen medlidenhet eller tanke.
I en perfekt verden så har du helt rett. Likvidering skal ikke skje, men det er vel noe de alle stater har gjort der landets lover og konvensjoner ikke strekker til i forhold til trusselen de utsettes for. Det å sette bin Laden i fengsel og rettergang hadde kostet mange menneskeliv, tenk deg hvor mange vestlige gisler som hadde blitt tatt av Al-Qaeda for å befri Bin Laden??? Tror ikke USA hadde noe annet valg enn å slå ham ihjel, og senke ham i havet siden de uansett måtte gjøre noe med trusselen Bin Laden var overfor USA.
Alt det USA har gjort i denne saken strider mot all normal moral og etikk, og må diskuteres, men jeg tror de gjorde det eneste rette- uheldigvis…
Det er vanskelig å bli overrasket over uttalelsene til Støre og Stoltenberg, men hvordan går det an som «ledere» av en nasjon å kalle et DRAP gledelig. Fordømte degenererte fjols, rabiate tullingerer,er en forsiktig ytring om hva jeg mener om dem. Er vi virkelig så virkeligsfjerne, at vi tillater slikt fra disse menneskene.
Hva ville skjedd om de hadde tatt Osama levende? Sannsynligvis hadde Al Qaida tatt uskyldige mennesker som gisler og krevd å få Osama tilbake….
Man kan være for og imot dødsstraff, og man kan mene at denne fyren fortjener det og denne ikke – men drap uten rettergang er og blir drap. Når fyren er død får vi aldri vite hvilke beviser han ville anført til sitt forsvar. Og det er meget betenkelig. Jeg har ingen som helst grunn til å kunne si at fyren uten tvil ville blitt dømt. Hvordan kan jeg det når jeg ikke har hørt – virkelig hørt – på det han har å si uten vestens massehysteriske forutinntatthet? Man kan jo bare undres hvorfor det var så påtvingende å få ham drept fremfor å gi ham mulighet for å føre et forsvar. Gitt at man fant uhildede dommere, gitt at man fant en uhildet jury, gitt at han hadde kunnet føre et forsvar – tenk om han faktisk hadde blitt frikjent for anklagene? Tenk om det var du og jeg det handlet om. Tenk om overvåkingspolitiet synes vi var så plagsomme at det var best å få oss drept. Hvorfor ikke? Hvor går grensen? Mitt syn er at folk som forgriper seg mot barn er verre en han her. Hvorfor sender man ikke ut hele nasjonens bevæpnede styrker for å ta seg av slike? Ville ikke det vert mer passende ennå ta seg av en fyr som noen vil mene kjemper for en rettferdig sak?
Tusen takk for kommentarer folkens. Nå har jeg gjort Støre oppmerksom på bloggposten på Twitter og FB. Får vel neppe noe svar, men da vet han sannsynligvis om dette i alle fall. Ser at det er flere som har vært kritiske på hans fan-side på FB også.
I dag er det flere artikler i Klassekampen som bygger på noe av det samme jeg har skrevet. Under politikk skriver Mimir Kristjansson:
«… Terrorister skal stilles for retten og dømmes der, ikke likvideres nattetid av amerikanske spesialsoldater i sine skjulesteder. At det er nødvendig å minne selv norske politikere på denne enkle innsikten er forstemmende. Særlig i møte med antidemokratiske krefter som bin Laden er det nødvendig at det liberale demokratiet klarer å spille etter sine egne regler.»
De har også en dobbeltsside skrevet av den kjente Robert Fisk som er journalist i The Independent. Han har møtt bin Laden ved flere anledninger.
Han skriver:
«… vær så snill, spar oss for flere «storartede triumfer» (Israels statsministers omtale av drapet på bin Laden. Red.anm.) nå, etter at 3000 amerikanere døde 11. september 2001, etter tallløse ofre i Midtøsten, så mange som en halv million døde muslimer i Irak og Afghanistan, etter ti års jakt på bin Laden.»
Fisk lurer også på hvorfor USA ikke tok bin Laden til fange, og skriver følgende om dette:
«… Barack Obama har kalt drapet på bin Laden «rettferdig», men i gamle dager innebar «rettferdighet» en ryddig prosess, med domstol, avhør, forsvar, en tiltale. Bin Laden ble bare plaffet ned, slik Saddams sønner ble det. Ja, selvsagt ville han unngå å bli tatt i live, og blodet fløt i rommet der han endte sine dager.
Men først og fremst ville en rettssakl skapt hodebry for flere enn bin Laden selv. For da kunne han jo ha fortalt om kontakten med CIA under den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan, eller om hyggelige møter i Islamabad med prins Turki, sjef for Saudi-Arabias etteretningstjeneste. Dette måtte unngås, som da Saddam Hussein ble tiltalt for skarve 153 drap – ikke for å ha gasset i hjel tusenvis av kurdere – og hengt. Før han fikk sjansen til å si at bestanddelene i gassen stammet fra USA, at han og forsvarsminister Donald Rumsfeld jo var venner, og at USA ga han militær bistand under invasjonen av Iran i 1980.»
Fisk avslutter med at det er mulig USA nå har tatt bin Ladens dobbeltgjenger. Hvis sa er tilfellet får vi snart videoklipp fra bin Laden igjen, og Obama vil tape neste valg…
I en artikkel over neste dobbeltside skriver Peter M. Johansen om tilstanden i USA uynder tittelen «Når jubelen har lagt seg». Kanskje trengte de henrettelsen av indre politiske grunner. For å få oppmerksomheten bort fra en økonomi som ikke «starter», arbeidsledighet som ikke synker og en rekke byer som snart går konkurs?
Her er enda en kommentar fra Jim Wallis som jeg fikk tilsendt pr. e-post. Han er en kjent kristen figur i USA:
http://blog.sojo.net/2011/05/02/how-should-we-respond-to-the-death-of-osama-bin-laden/