Dette er tittelen på en dobbeltside i Klassekampen 19.4.2011. Artikkelen er skrevet av Arne Johan Vetlesen og Halfdan Wiik. I dette blogginnlegget gjengir jeg noen av deres tanker og idéer, drar inn noen andre artikler og finner frem noen lenker. Dette er viktig stoff! Hvorfor skjer det ingenting når alle vet at det haster?
Vetlesen og Wiik begynner med å henvise til en kronikk av høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen i Aftenposten: “Ny klimadagsorden“. Lorentzen tar her til orde for å trekke politiske mydigheter for retten, for brudd på konstitusjonelle forpliktelser.
Selv om Norge har hatt gode målsetninger ved å være det første land i verden som vedtok å stabilisere CO2-utslippene (i 1989) og også var en pådriver i Kyoto – så har det ikke skjedd særlig. Det eneste som har merkbart redusert de nasjonale utslippene er en internasjonal finanskrise. Hvorfor er det slik skriver forfatterne. De peker på at effektiv klimapolitikk utfordrer tunge særinteresser. Nødvendige langsiktige tiltak kan svi på kort sikt. Økte avgifter, påbud og restriksjoner er ikke vinnersaker i en valgkamp. Da kommer Frp og tar deg! Forfatterne tror også at det vel så mye skyldes sosialøkonomenes makt over sinnene. Klimapolitikken – i den grad den finnes – er blitt styrt i retning av markedsbaserte løsninger. De skal være kostnadseffektive. Men, markedetet er ikke perfekt:
… At avkastning kan være tuftet på utarming, at vekst innebærer naturkapitalens forringelse, at produksjon også betyr ødeleggelse og utilsiktede miljøkonsekvenser, dette fanges ikke opp i være regnskaper, men blir skjult under betegnelsen “eksternaliteter”.
Vår kulktur er fanget, og har fått et helt feil forhold til natur skriver de:
Kulturens forhold til naturen har karakter av late-som: Vi later som vi ikke er avhengige av det ytre miljø, som om kultur og natur er helt separate, som om én art er moralsk hevet over alle andre og har rett til å utnytte og ødelegge alt annet, koste hva det koste vil for kloden og dens økosystemer.
For statsminister Stoltenberg er vi allerede på rett kurs. Han har fremholdt omsettbare kvoter og markedsløsninger i 20 år. Nå er det også blitt mer og mer snakk om CCS – karbonfangst og lagring. Dette er fremdeles på forsøksstadiet, og i verste fall er det en fantasiløsning som bidrar til å opprettholde status quo. Clive Hamilton skriver at CCS er en utsettelse av effektive mottiltak. CCS holder verden fast på fossilsporet, i en tid da det haster med å komme seg vekk fra det.
Historisk er det ikke første gangen samfunnets kjerneverdier på suicedalt vis vender seg mot seg selv. Jared Diamond viser mange eksempler på dette i sin klassiske bok “Collapse: How societies choose to fail or succeed” (2005 – anbefales!). Forfatterne trekker frem Grønland og Påskeøya. Det er ikke usannsynlig at noen der også så kollapsen komme, men at de ikke klarte å gjøre noe med det i tide. Forfatterne mener at parallellene til vår tid er åpenbare.
De trekker frem vår tro på teknologien. Teknologioptimismen bekjennes av halve norgeseliten mener forfatterne. Det er en type ønsketenkning som svekker elitenes handlekraft og “sense of urgency” når det som trengs er å skjerpe den.
Forfatterne viser til at det er utenkelig å gjøre noe med energiforbruket, og at dette er roten til problemet. De siterer Upton Sinclair som har sagt/skrevet: “It is difficult to get a man to understand something when his salary depends on his not understanding it.” Sitatet er spesielt rettet mot vår nye energiminister Borten Moe, som tiltrådte stillingen med å si at “framtida ligger i å bore og hente opp mer hydrokarboner.”
Vetlesen og Wiik avslutter med følgende konklusjon – og den er så viktig og godt skrevet at den gjengis i sin helhet:
Slik går vi oss bort i klimaskodda, med et godt tak i vår feite lommebok, snublende av gårde bak en ledelse uten retning, full av bortforklaringer, blinde punkt og selvbedrag. Å snu utfiklingen og sikre en økologisk intakt klode for våre etterkommere, er bare mulig som følge avv en opplevelsesmessig revolusjon og en revisjon av våre etiske verdier – kombinert med revisjon av et økonomisk system uten syn for vekstens selvdestruktive effekter på lang sikt, etter hvert også på kort. Klimaforskernes budskap er utvetydig: Det viktigste skjer ikke i 2030, men før 2015. Å overse dette kan være en forbrytelse, slår advokat Lorentzen fast, og det bør føyes til: med stadig færre formildende omstendigheter.
Dagen etter er det en kronikk i samme avis av Christian Egge. Han jobber ved universitetet i Stockholm, og har filosofi som famområde. Tittelen på hans kronikk er “Næringsliv og klimakrise“. Her trekker han blant annet frem bedriften Stormberg som et eksempel på en bedrift som tar samfunnsansvar. Det skal være profitt, men ikke KUN det.
I USA har det oppstått en bedriftenes grasrotbevegelse. Foretaksnettverket Business Alliance for Local Living Economies (BALLE). Bevegelsen er inspirert av bl.a. David Korten som jeg tidligere har skrevet om her i bloggen. Han har skrevet flere bøker, og er fast bidragsyter til Yes!Magazine.
Foretakene fremmer lokalbasert eierskap, bærekraftig jordbruk, kortreist mat, fornybar energi, miljøvennlige hus, lokal kultur, uavhengig detaljhandel, nye finansieringsformer og demokratisering av det økonomiske liv. Slagordet er – think local first. Nettverksbedriftene streber etter å være de “grønneste” bedriftene i området.
… Modellen overskrider både tradisjonell kapitalisme og tradisjonell sosialisme. Nøkkelen er forbindelsen mellom økt aktivitet og service i offentlig sektor på den ene siden – og en ny, lokal økonomisk sektor på den andre – som “demokratiserer” eierskap og er dypt forankret i lokalsamfunnet.
Eggen henviser til en bok av John Elkington om den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og samfunn. Eller Profit/Planet/People.
I artikkelen er det også en henvisning til handelshøgskolen i Bodø som har 11 stillinger med personer som arbeider med økologisk økonomi og etikk. Dette er visstnok unikt i Europa. Nettsidene har en del interesssant, så her må jeg definitivt tilbake! Kanskje noe kan tas som fjernstudium?
Fremtiden, i hvert fall i de rike land, må primært handle om økt livskvalitet og andre verdier enn forbruk, skriver Egge. Han fortsetter med å skrive at “grønn vekst”, eller forbruksvekst frakoblet miljøbelastning, er en umulighet. Vi trenger ikke bare visjon og lederskap fra et fornyet sivilsamfunn, men også i høyeste grad fra næringslivet, avslutter han.
“…snu utviklingen og sikre en økologisk intakt klode for våre etterkommere, er bare mulig som følge av en opplevelsesmessig revolusjon og en revisjon av våre etiske verdier”
Bildet av en miljøverner er en som er snill med de gamle og glad i dyr. Det er et legitimt verdivalg å prioritere medmenneskelighet framfor langsiktig overlevelse. Men et tabu å innrømme at det er det vi gjør.
Jared Diamond (“Collapse”) forteller om den isolerte stillehavsøya Tikopia, der befolkningen ble holdt konstant på 1200 mennesker i rundt 3000 år. Inntil europeere med noe av vårt verdisyn fikk en brå slutt på denne grusomme praksisen.
Boka til Diamond er heftige saker!
Jeg synes også opplevelsesmessig revolusjon og revisjon av etiske verdier virker litt ullent. Selv om jeg selvsagt leser en del kajakkpadling inn i det første! 🙂
Lars begynner med spørsmålet “Hvorfor skjer det ingenting når alle vet at det haster?” Jeg tror svaret er at vi verken er enige om trusselbildet eller om løsningen, og da er et demokrati handlingslammet. Ca halvparten av velgerene tror ikke at klimatrusselene er reel. Av de som tror at trusselen er reel, mener mere enn halvparten at løsningen er kvotehandel og ny teknologi. Det er derfor umulig for politikerene å gjøre de nødvendige grepene med livsstilen vår, selv om de skulle ønske det.
Miljøvernministeren sier at det er OK å fly på ferieturer, og at løsningen er å presse flyfabrikkene til å lage miljøvennlige fly. Flyselskapene følger opp med å fortelle hvor fantastisk miljøvennlige de nye flyene deres vil bli. Vi blir fortalt det flertallet av oss ønsker å høre. Derfor er det nå umulig å bli enige om nødvendige restriksjoner på flytrafikken.
Jeg kommer igjen tilbake til analogien med demokratienes mobilisering i starten av andre verdenskrig. Høsten 1938 kom Chamberlain hjem til London med München-avtalen som sikret “fred i vår tid”. Hans landsmenn husket redslene fra skyttergravene i den første verdenskrigen, og de hyllet han som en helt. Han fortalte folk det de ønsket å høre. I parlamentet ble avtalen godkjent med stort flertall. Churchills var en del av mindretallet. Hans kommentar var at “England fikk valget mellom krig og vanære. Hun valgte vanære, og vil få krig.” Demokratiene i Europa var handlingslammet fordi de var uenige om Hilters intensjoner. Et halvt år etter brøt Hilter avtalen ved å invadere Praha, snaut ett år etter innvaderte han Polen, og snaue to år etter terrorbombet flyene hans London. Skriften på veggen ble etter hvert så tydelig at folk aksepterte den ubehagelige sannheten, og den nødvendige mobiliseringen kunne gjennomføres. Tilsvarende skjedde i USA. Mobiliseringen skjedde etter japanerenes angrep på Pearl Harbour, fordi da var befolkningen enige om både trusselbildet og løsningen.
Churchill var en stor taler, noe sitatet over viser. Jeg synes særlig avslutningen er sterk; England vil få krig selv om hun valgte noe annet. Det er ikke godt å vite hva Churchill hadde sagt om klimatrusselen i dag. I vissheten om at jeg er ganske anonym som kommentarskriver på bloggen din, gjør jeg et forsøk. “Vi fikk valget mellom kontrollerte endringer og business as usual. Vi valgte business as usual, og vi vil få ukontrollerte endringer.”
Det er usikkert om vi klarer å mobilisere tidsnok ovenfor klimatrusselen. Den er ikke like lett å forstå som terrorbombende fly. Innebygget i klimatrusselen ligger både positive tilbakekoblinger og lange tidskonstanter, som begge bidrar til at det er for sent å mobilisere når konsekvensene er åpenbare for alle.
Tusen takk for en sterk tilbakemelding Hans Petter! Det var flere ting ved historien her jeg ikke var klar over, og jeg tror du har helt rett i at det er paralleller.
Som du skriver ville det vært utrolig spennende å hørt Churchill i dag. Jeg er i alle fall helt enig i din Churchill-versjon når det gjelder klima. Vi har fremdeles valg, men klokken renner fort ut nå.
Når det gjelder den statistikken du henviser til helt først i innlegget ditt. Hvor har du den fra? Den betyr jo egentlig at det bare er 20% som er interessert i at det blir gjort noe?
Bra parallell, herr med-anonym!
Er det selvbedrag anslagsvis 80% driver med? Jeg heller fremdeles mot det siden enkelte av mine dyktige høyt utdannede kolleger også driver med problem-fornekting på nivå med Dagblad-kommentarer og politiker-prat. Trond Giske er fullstendig skamløs i sitt hykleri, siden man må mistenke ham for å tale mot bedre vitende.
Men jeg har skiftet syn etter ei ny fin bok: “The age of American unreason”. Her dokumenterer forfatteren svært grundig hvordan spesielt videobilder og internett har redusert kvaliteten på kunnskapen vi fyller oss med i ekstrem grad. Hennes syn er at vi (strengt tatt amerikanerne) har blitt kraftig fordummet siden seksti-tallet. På tross av et stadig stigende utdanningsnivå.
Statistikken min var basert på hukommelsen ut fra hva jeg tidligere har lest. “Rundt halvparten” og “Mere enn halvparten” indikerer slingringsmonn. Det samme gjelder uttykket at “Klimatrusselen er reell”, når jeg ikke sier noe mere om hva reell er. Jeg formulerte meg vagt og rundt fordi jeg ikke satt med en pålitelig kilde foran meg da jeg skrev. Historien fra starten av 2. verdenskrig husket jeg tilsvarende, men der hadde jeg Wikipedia oppe med detaljene da jeg skrev.
Det er ikke enkelt å huske og å systematisere kilder. Jeg har noen opplegg rundt det på PC-en min, men er ikke flink nok til å følge opp. Jeg burde hatt kildene oppe da jeg skrev kommentaren min. Men når jeg ikke var føre var får jeg heller være sene snar, og sjekke opp kilder i ettertid.
De mest presise utsagnene om norske forhold finner jeg i Mandag Morgen (MM) fra 15. mars 2010. Se http://www.mandagmorgen.no/halve-norge-mener-klimatrusselen-er-overdrevet. YouGov gjorde en meningsmåling for MM.
– 21 % svarte ja på “Jeg har lenge ment, og mener fortsatt, at klimatrusselen er svært alvorlig”
– 33 % svarte ja på “Jeg tror klimatrusselen blir stadig mere alvorlig jo lenger tid det går før verdens ledere tar skikkelig grep”
– 20 % svarte ja på “Jeg har lenge ment, og mener fortsatt, at klimatrusselen er svært overdrevet”
– 25 % svarte ja på “Klimatrusselen er overdrevet. Jeg tror ikke lenger at den er så alvorlig som mange mente for et eller to år siden”.
Utsagnet som 33% sa ja til, avsluttet med “.. før verdens ledere tar skikkelige grep”. Ganske typisk, det er andre og ikke en selv som skal ta skikkelige grep. Basert på tallene over kan jeg fristes til å si at i mars 2010 mente bare 21% at klimatrusselen er reell. Jeg må nedgradere betydningen av “Reell” for å si at andelen er 54% (21+33)%.
Artikkelen mener at den kalde vinteren 2009/2010 i Europa og USA er en av årsakene til holdningene. Vinteren 2010/2011 var kald de samme stedene, så det er ingen grunn til å tro at tallene er bedre nå i 2011.
MM artikkelen tror at det må skje en eller flere katastrofer før trusselen tas på alvor. Det er helt i tråd med hva vi kommentar-skrivere i bloggen til Lars er enige om.
En amerikansk undersøkelse gjort ved Georg Mason University i januar 2010 er like nedslående. Bare 57% av de spurte mente at det er en global oppvarming, og bare 47% av disse mente at menneskelig aktivitet var hovedårsaken. Dvs at bare 27% mente at nåværende menneskelig aktivitet forårsaker global oppvarming, dvs tror på AGW (Anthropogenic Global Warming).
Jeg har ikke funnet norsk statistikk om hvor mange av de som tror på AWG som mener at store endringer i livsstil er nødvendige. Men basert på utsagnene fra, og vedtakene og handlingene til, norske politikere, tror jeg at mye mindre enn halvparten ønsker store livsstilendringer. Politikerene satser på kvotehandel og ny teknologi. Vi velgere ikke er noe bedre enn politikerene som vi velger, så derfor er antagelig politikerene representative for folk flest. De politiske partiene er også finke til å lodde stemningen blant folk. Det er ikke lurt å ta fra oss syden-ferien i et valgår, noe det hadde vært hvis vi velgere ønsket vedtak som tvinger gjennom store kollektive livsstilendringer.
Undersøkelsen fra nevnte universitet i USA derimot spør folk om de tror at ny teknologi kan løse global oppvarming uten at hver enkelt av oss behøver å gjøre store endringer i våre liv. 21% var sterkt uenige, dvs mente at store endringer i livsstil er helt nødvendige. Det er veldig nærme de 20% som Lars antyder i spørsmålet sitt. I tillegg kommer de som mener at ny teknologi, kvotehandel etc er løsningen.
Undersøkelse gjort ved Georg Mason University i januar 2010 finner dere på http://e360.yale.edu/images/digest/AmericansGlobalWarmingBeliefs2010.pdf.
Jeg har erfaring for at blogger bare tillater 1 hypelink per kommentar, så derfor denne oppdelingen.
I dag er det et leserinnlegg fra prof.emiritus Ketil Motzfeldt i uorganisk kjemi i Klassekampen. Han følger opp kronikken til Vetlesen og Wiik. Han mener innlegget har en mangel: Det behandler bare den ene halvdelen av problemet. Tittelen hans er “Vi er for mange mennesker”, og han skriver:
“Forfatterne refererer til at konsentrasjonen av klimagasser rundt jorden nå er den høyeste på 14 millioner år. Vi skal ikke feste oss ved tidsperspektivet, men gå rett løs på et utsagn forfatterne ikke kommer med: Konsentrasjonen av mennesker på jorden er nå den høyeste siden jorden ble skapt.
For tusen år siden levde det cirka 300 millioner mennesker på jorden. Så gikk det 700 år før antallet var økt til det dobbelte, 600 miullioner. Neste fordobling gikk raksere; rundt 1850 var det 1,2 mrd. Siste fordobling, fra tre til seks mrd gikk på 40 år!”
Etter en del kjemi rundt oksygen og karbon avslutter han med følgende:
“… Kanskje er vi i dag vitne til at menneskesamfunnet på hele jorden er på randen til å falle sammen?
Hva gjør vi så med det? En må være ganske naiv for å prøve et svar. Men la gå: 1) Stopp all bruk av kull, olje og gass som ikke anses tvingende nødvendig. 2) Legg om matproduksjonen slik at det ikke blir oksestek til noen, men sunn, i det vesentlige vegetabilsk, mat til alle. 3) Sett i gang en verdensomspennende kampanje for effektiv bruk av prevensjonsmidler!
Kanskje kan menneskesamfunnet på jorden bli reddet. Det får jeg aldri vite.”
Han skriver ikke alder i sitt innlegg, men emiritus er ikke hyllevare for 30-åringer. Jeg synes det er utrolig flott at mennesker med lang livserfaring og dyp innsikt deltar i den offentlige debatt. Jeg tror også at han er verdt å lytte til!
Lars skriver at “… det er utrolig flott at mennesker med lang livserfaring og dyp innsikt deltar i den offentlige debatt” Jeg er så heldig å ha en venn på 95 år med tilsvarende innsikt og engasjement.
Lucas Fredrik Lütken jobbet og argumenterte for vegetarmat, helsekost og økologisk landbruk i sitt yrkesaktive liv. Han var med å danne Fellesrådet for Helse Helhet og Miljø i 1986. Det så helheten mellom helsen vår, maten vi spiser, hvordan maten produseres, og det globale miljøet. I de påfølgende mere enn 20 årene, til han selv var over 90 år gammel, argumenterte han for dets verdier i den offentlige debatten, både i avisinnlegg og i brev til politikere. Han gjorde dette sammen med sin jevngamle kone på frivillig og ulønnet bases. Han gjorde det med med stor dyktighet og iver.
Et eksempel på argumentasjonen hans er et brev til partiet Høyre datert 26. juli 1995: “Som ansvarlig fremtidsrettet parti – hva gjeder vekstfilosofien – kommer vel ikke Høyre forbi å måtte klargjøre denne – nå ikke lenger for enhver pris, men at all økonomisk vekst som fører til varig reduksjon av naturressursene må opphøre – gjennom bl.a. en kraftig økende avgiftsileggelse.”
Et annet eksempel er når Fellesrådet for Helse Helhet og Miljø i 1987 skriver ” … synes det å være nødvendig å reise spørsmålet om det foreligger en feil ved selve det grunnleggende helsekonsept – i selve måten det moderne samfunn forstår sine egne problemer på.”
Lucas har et sterkt ønske om at arbeidene hans skal være tilgjengelige for alle. Jeg har derfor skannet inn til elektronisk tekst mange av brevene og avisinnleggene hans, og informasjonsbrosjyrene for Helsekostfirmaet Bios og for Fellesrådet for Helse Helhet og Miljø. Det har resultert i et pdf dokument på 252 sider og en webside med den samme informasjonen, se http://lucashelsekost.blogspot.com/.
Jeg er imponert over innsatsen hans. Jeg er også imponert over at han fremdeles, i en alder av 95 år, er mere interessert i å snakke om samfunnets helseproblemer og fremtiden for Jorda vår enn om sine egne helseplager.
Det er interessant å høre hva Lars og andre mener om innholdet i bloggen, spesielt om det som står under fanen Helse Helhet Miljø.
Jeg har lagt inn en tilsvarende kommentar på bloggen til lederen for Framtiden i Våre hender. Han hadde et innlegg om 80-års dagen til Erik Damman, med samme vinklingen om innsatsen til eldre mennesker som Lars hadde med professor eremitus Ketil Motzfeldt. Da synes jeg at det passet med å informere han om innsatsen til Fredrik Lütken.
Tusen takk for link! Her var det mye lesestoff. Har bare fått scannet litt, men skal prøve å komme tilbake til saken! Utroli flott at folk holder koken til langt opp i årene! Takk til deg også for at du gjør dette tilgjengelig!
Fint gjort å gjøre stoffet til Lütken tilgjengelig. Og takk for link til undersøkelsen fra 2010.
Det amerikanerne tenker og tror ser ut til å være helt og holdent styrt av media, og media styrt av hva folk ønsker å høre samt hvilke pressgrupper som kan betale. Det er kanskje ikke mer viktig hva noenlunde kunnskapsrike mennesker tenker og sier, men det er mer interessant som fenomen siden det er denne kompetente gruppen vi møter til daglig.
Åsatroen hadde sitt ragnarok. Kristendommen dommedag. Miljøragnarok har blitt spådd mange ganger allerede. Husker dere “det var en gang et menneske?”. Avslutningen på evolusjonen var at gjennomgangsfamilien hoppet inn i en rakett og så jorden eksplodere på avstand.
Undergangen har historisk sett alltid ligget der som det enklest tenkelige alternativet. Og som en konversasjons-stopper. Er det rart vi har fått en del forsvarsmekanismer?
Er folk mer bekymret for energikrisa enn klimaendring? Jeg er ihvertfall det.
Her er Jared Diamond sin liste over de 12 viktigste oppgavene vi må løse. Lista kommer på bakgrunn av de mange tidligere befolkningskollapsene boka hans tar for seg.
1. Vi ødelegger biotoper i økende takt. Skoger, våtområder, korallrev. Med dagens takt vil fjerdeparten av skogen være borte på femti år. Avskoging var den viktigste årsaken til alle de kollapsene Diamond beskriver.
2. Viltlevende mat, spesielt fisk. To milliarder mennesker har fisk som viktigste proteinkilde. Mesteparten av bestandene har allerede kollapset eller er i rask nedgang.
3. Utryddelse av dyre- og plante-arter. Eksempler på arter med åpenbar nytte erer mark, nitrogenfikserende bakterier, bier, fugler nødvendige for pollinering, og rovdyrene.
4. Landbruksjord erorderer opp til 40 ganger fortere enn den bygges opp. I Iowa har halvparten forsvunnet på 150 år. Saltoppbygging ødelegger jord. Mellom 20 og 80 prosent er allerede alvorlig skadet. Saltoppbygging var en årsak i alle kollapsene Diamond beskriver.
5. Tilgjengelig fossil energi tømmes i løpet av de neste tiårene.
6. Vannmangel.
7. Mulig planteproduksjon har et tak begrenset av fotosyntesen. Rundt 2050 bruker vi halvparten av mulig produksjon.
8. Kjemisk forurensing.
9. Arter som flyttes til fremmede miljøer og gjør skade.
10. Atmosfærisk forurensing, klimaendring og stigende havnivå.
11. Befolkningsøking.
12. Mer rettferdig fordeling. Dette alene kan øke dagens miljøpåkjenning 12 ganger.