I dag ble det enda en gull – på selveste Ridderrennet. Da er det god grunn til å være fornøyd:
Da vi sto opp kunne vi allerede skjønne at dette kom til å bli en fin dag – en drømmemorgen møtte oss:
Føret var skikkelig godt, og vi hadde en utrolig kjapp runde i 2-kilometeren for å varme opp. Da hadde vi gode ski, men så skulle vi hatt litt rødt oppå universalklisteret før start. Det gjorde vi ikke, og det var ganske bakglatt opp de to bakkene. Men, glien var det ingenting å si på, og 9,2 km ble unnagjort på 42:42. Det holdt til en soleklar førsteplass.
På sånne dager blir det folksomt på stadioen, og militæret disket opp med pølser og hamburgere. Derfor slapp vi oppom hotellet, og kunne gå rett ut i løypa igjen etter at konkurransen var over. Her er vi foreviget av en militær på en “farvel-runde” i konkurranseløypa:
De militære har gjort en kjempeinnsats i år – sammen med Rønjus og co fra BHSS. Løypene har sunget på siste verset lenge nå, men i dag var det perfekte forhold. Det som før har vært bekker hadde blitt drenert, og vi var svært takknemlige overfor arrangørene.
Jeg tok også en runde alene før det ble soling på stadioen. Der fikk jeg også fjernet alle smurning under skiene, og dermed gikk det kjapt å gjøre resten av preppearbeidet før middag. Nå ligger det 3 par ski i bilen – ferdig med glider og smurning. Så holder de seg “fuktige” gjennom sommeren, og er klar til mer moro neste år!
Middagen var som vanlig ganske bråkete, men god mat. Nå er det klart for medaljesermoni, og jeg blogger litt fra kongresshallen. Første gangen jeg benytter wifi på hotellet. Frem til nå har 3G på mobilen vært raskere…
Tar nok noen bilder her også, men vet ikke om jeg rekker å legge dem ut i kveld – vi får se. Planen er å dra ganske tidlig herfra i morgen. Det skal bli herlig å komme hjem til kvinnen med stor K (og hun med liten k også)…
Nå er klokken passert 22.30, og jeg legger ut noen bilder fra siste premiesermoni her på Beitostølen. Først ett av divisjonsmusikken fra NHH. Til høyre i bildet er Diane som nå går av som høyst elsket generalsekretær for Ridderrennet:
Garden var med oss i kveld også, og her er noen øyeblikksbilder av dem:
Ikke alltid like lett å få buksa til å dekke skoen når en skal trampe så hardt.
Under siste økten ble de stående veldig lenge å vente, og det var helt tydelig at de nådde smertegrensen. Jeg har jo hørt at de kan besvime og sånt, men det skjedde likevel ikke. Det nærmeste vi kom var en knestående på andre rad.
Men, det var jo premiene som var det viktigste. I overskriften står det jo om gull, men det var er en sannhet med modifikasjoner. Det var nemlig krystall som var årets premie. Den bollen var så stor at det er jammen bra vi har bil! 🙂 Her er John klar til å motta sin tredje førstepremie i årets Ridderrenn:
Før vi forlot salen tok jeg et bilde av alle fra LSHDB (Landsforeningen for syns- og hørselshemmede/døvblinde) som var tilstede:
Og med det er det natta her fra Beitostølen. Vi satser på tidlig avgang herfra, og satser på frokost fra 07!
