I kveld har jeg vært på kveldsgudstjeneste i Lyskapellet på Beitostølen. Det er alltid en flott opplevelse. Her er noen av kveldens gullkorn:
Ta seg tid til sin egen ettertanke.
En lokal helt hadde sagt dette om tiden vedkommende brukte i Lyskapellet. Presten spurte så hva en møtte i ettertanken. Seg selv? Andre? Gud? Jeg tror vi må bli flinkere til å ta oss tid til ettertanken. Jeg prøver selv også – men synes ofte det er vanskelig. Skal prøve å få prioritert bedre fremover. Dette er et prioriteringsspørsmål…
Så hadde leste presten et flott dikt av Martin Lönnebo som jeg fikk med meg:
RENHETENS HAV
Jeg setter meg på benken
ansiktet mot havet
det lysner.En engel sier:
Legg bort sorgene dine
de små her på benken
de tunge der på marken.Bli i freden
den som overgår all forstand
den ro som ingen kan ta bort.Gå ut i vannet
løa renheten omslutte deg
og klarheten styrke deg.
Presten leste også opp noen linjer av Erling Stordahl som sto i årets Ridderstikke:
Jeg tror på noe stort;
det at vi alle er svake og derfor
trenger hverandre.
I det blir lyset til.
Jeg tror at våre muligheter
er uendelige, fordi vi er den
del av det evige univers,
den ufattelige guddom, som
gjennom troens mysterium
frigjør tanke og evne.
Men jeg tror også at vår
utilstrekkelighet er uten grense,
fordi vi bare er mennesker.
Heri ligger vår storhet og vår
utfordring.
Gudstjenesten ble avsluttet med velsignelsen de bruker her i Lyskapellet, og den er ikke helt som den vanlige…
UTSENDING OG VELSIGNING
L: Gå i tru!
Vandringa di er i Guds hender.
Må Andens vindar blåse fritt omkring deg.
Kristi frimot finnast djupt i deg og
Skaparen frambringe nytt liv i deg.
Amen.
Den er fin å ha med seg gjennom Ridderuka.
Takk!
