I dag har jeg brukt mye av dagen til Vincent Van Gogh – den største samlingen av han finnes her i Amsterdam, på Van Gogh muséet.
Jeg kom først i kontakt med Van Gogh gjennom boka “Van Goghs rom” av Martin Lönnebo. Det er en av de flotteste bøkene innenfor religion/visdom jeg har lest. Lönnebo er svært opptatt av Van Goghs liv, og det er jeg veldig enig i. Jeg tror ikke det er noen av bildene hans jeg ville hatt i stua, men gløden han viser overfor malerkunsten når han først har bestemt seg for den veien er helt enorm.
Han solgte knapt et bilde før han tok sitt eget liv, men etterlot seg mange hundre. Brevene mellom han og broren leste jeg for noen år siden, og det er også svært spennende. Følge hans utvikling – fra sted til sted. Så blir han syk, og til slutt tar han sitt eget liv…
Det er rart med meg og kunst. I Bilbao ble jeg mest imponert over bygget, og ikke kunsten inni (selv om muséet også er et kunstverk i seg selv). I dag ble jeg heller ikke veldig grepet av bildene til Van Gogh, men ble enda mer grepet av han som person. Sitter med mange spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på. Tror kanskje jeg skal prøve å lese brevsamlingen på nytt….
