Leser for tiden den nye biografien om Scharffenberg skrevet av Espen Søbye. Her står det to premisser som S mente alle måtte se var sanne, og som med logisk nødvendighet måtte føre til avholdsstandpunkt (s. 245ff):
1. Menneskets frihet ga det ikke rett til å sette seg selv i en ufri tilstand, friheten medførte tvert om en plikt til å hevde sin frihet. Man kunne ikke i frihetens navn kreve rett til å oppheve friheten.
2. Mennesket er fritt så lenge det er seg selv. Alkoholen virket på storhjernen slik at vedkommende ikke fullt ut er seg selv. Alkoholpåvirkning er en hjernelammelse. Selv den letteste alkoholpåvirkning førte til en forfalskning av personens sanne vesen og her lå den dypeste grunnen til totalavholdet, man har en plikt til å være seg selv.
Søbye, Espen (2010) En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869-1965. En arkivstudie.
Forlaget oktober.
