I dag har Arne Johan Vetlesen nok en god kronikk i Klassekampen. I dag temaet at alt blir gjort om til kjøp og salg. Han skriver:
For samfunnet som politisk enitet er rammeverket som alle forholder seg til og handler ly av, nå som hogd i stein: den globale kapitalismen er kommet for å bli, profitt er tilværelsens Lov. På økonomiens område er det som var politikk, som det kunne forhandles og strides om, blitt natur: Naturaliseringen av markedsøkonomien, av alle aktiviteters, alle personers og alle ressursers inndragning i kjøp-og-salg-logikken, fremstår som uavvendelig, hinsides frihet til overskridelse, for individ så vel som kollektiv. Følgelig er den foretrukne “løsningen” på klimaproblemet å gjøre klimagassutslipp til vare å sette dollarpris på alle komponenter i økosystemenes “tjenester” for oss konsumenter. Den som har en hammer, ser bare spiker, sa Nietzsche. Byt ut hammer med kuleramme og spiker med varer.
Han avslutter med følgende:
Vi trenger et språk for kvalitet, for deet usammenlignbare, det uerstattelige og det enestående. Slike egenskaper møter oss i alt som har ansikt og i alt som lever. Varer lever ikke; det som lever, er ikke vare og øves vold på betraktet som vare. Det handler om å gi tilbake den opprinnelig forrangen til et inntrykksåpent og differensiert perspektiv overfor et reduktivt og direktet destruktivt. Høres kanskje individualistisk ut? Nei, det er et perspektivskifte som trengs for kollektivets skyld – en politisk nødvendighet av første rang.
Her har Vetlesen både favnet naturens egenverdi, og satt gode ord på kapitialisme som religion…
