Denne boka er skrevet av Notto R. Thelle, og jeg har tidligere skrevet om boken “Kjære Siddhartha” her i bloggen. Nok en gang bringer Thelle spennende tanker til torgs. Jeg skal her nøye meg med å gjengi noen få sitater.
På s. 169 var det en spennende ordveksling med en buddhistisk venn av Thelle på en alternativmesse:
“Det evige liv er nå,” sa min buddhistiske venn i en panelsamtale på Alterantivmessen. Det er ikke slike ord buddhister pleier å bruke, men han svarte på et spørsmål fra en som var misfjornøyd med kristnes tendens til å plassere deet ev ige liv i en fjern himmel etter døden. “Livet utfolder seg når jeg oppdager at jeg er vevet inn i et levende nettverk av forbindelser med alt som er,” fortsatte min venn. “Evig liv er ikke skilt fra det livet vi lever, det er ikke en annen tilværelse, men en annerledes relasjon til alle ting, preget av våkenhet og medfølelse.”
Så fortsetter Thelle med å skrive at det finnes grunnlag for slike tanker i kristendommen også. I det hele tatt bringer han opp mange stemmer og vinklinger som er svært interessant.
Litt senere fant jeg et avsnitt som har mye “kvekerteologi” i seg (s. 190):
Det hender at vi møter mennesker som bærer lys med seg. Det kan skje i en samtale, et kort møte, et kjærlig nærvær, noen som vil oss vel, et lyttende øre, et glim at eet ansikts lys som trenger gjennom og berører oss. Vi vet ikke helt hva som skjer, men vi går bort og kjenner at det er no i oss selv som lyser klarere. Er det livsenergi? Er det håp, forventning, glede, en indre varme som ikke slipper taket? Vi er i nærheten av noe som kunne kalles vår bestemmelse som menneske. For meningen med livet var vel at vi skulle åpne oss for det guddommelige lyset som gjennomtrenger alt det skapte, og oppglødes av hverandres glans.
