Gunnar Kvåle hadde er innlegg i VL 3.8.2010 med tittelen: Forbrukerkultur og økologisk krise”. Her skriver han blant annet:
“Vår privatkapitalistiske vekstøkonomi basert på fri konkurranse må derfor erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi… Samtidig er en omfattende reduksjon av forbruket nødvendig…”
Jeg har jo ikke lest hele innlegget, men setninga i seg selv var ikke særlig overbevisende.
Vekstøkonomi er ikke mulig stort lengre. Det er ikke bra, og må erstattes.
Kapitalisme, privat eiendom og ikke minst en fungerende konkurranse trenger ikke forkastes. Uansett hva vi gjør i framtiden, vil det alltid være bra å gjøre det på en effektiv måte.
De relative kostnadene forandrer seg. Dermed blir hva som er effektive løsninger bli annerledes. Kanskje vil manuelle og miljøvennlige operasjoner utkonkurrere mekaniserte operasjoner. Jeg vil ihvertfall heller det enn at regjeringa bestemmer at nå skal vi ut i skogen med hest og øks igjen.
Dette er jo et langt lerrett å bleke, og jeg la ut akkurat den setningen pga termen “økologisk fellesbasert samarbeidsøkonomi”. Den var ny for meg! Utfordringen er jo at vi må ha noe annet der “kapitalisme, privat eiendom og fungerende konkurranse” ikke fungerer.
Både kapitalismen og kommunismen har vekst og uuttømmelige ressurser som innbakte kriterier. Det blir mer og mer opplagt at dette ikke holder.
Jeg er enig i at de relative kostnadene forandrer seg, men kostnader (les priser) er ofte feil De såkalte eksternalitetene (f.eks. påvirkning på helse og miljø) er vanskelige å tallfeste. Ofte ser en ikke før i etterkant at det har hatt uønskede effekter.
Hva fremtiden vil bestå av i forhold til arbeidsoppgaver blir spennende å se. Jeg tror i alle fall at vi må prioritere annerledes: Livskvalitet foran levestandard. Noe som i min verden betyr MER tid, mindre TING og større vekt på fellesskap/relasjoner.