Så ganske mange med refleksvester på vei til jobb i dag, og streiken er visstnok kraftig trappet opp.
Jeg tilhører jo et marginalt mindretall som mener de aller fleste har mer enn nok. I stedet burde det fokuseres på LIVSKVALITET. Når det gjelder penger virker det som om vi aldri får nok. Samtidig virker det ikke som den subjektive opplevelsen av velvære øker…
Dette stemmer vel med undersøkelser; De viser stort sett at noe penger må en ha, men så vokser tilfredsstillelsen sakte til den flater ut (eller synker).
Jeg pleier å si at “behovene vokser alltid raskere enn inntekten, og forskjellen gir seg utslag i misnøye og redusert livskvalitet”.
Akkurat som det fokuseres på LEVELØNN i fattige land, så burde vi også hatt fokuset der. Hver enkelt burde sett nærmere på: “Hva er NOK i mitt liv?”
Hvis vi samtidig hever blikket litt, så behøver en ikke være Einstein for å se at mer er bedre uansett. Vi har allerede overskredet naturens tåleevne, og lever på lånt tid hvis vi ikke gjør noe. Et samfunn som bare verdsetter penger er et fattig samfunn. I mine øyne.
Slagordet: “Mindre lønn nå!” er ingen slager. Men det kommer ad andre veier – bare vent…
I forlengelsen av dette kom jeg til å tenke på Jon Hustads innspill i fredagens utgave av Journalisten. Her siterer han Kåre Willoch (sitatet er fra en uttalelse han har hatt om demografi – før finanskrisen”:
“Truleg står vi ikkje føre ein styrt avvikling av velferdsstaten i stor delar av Europa, men ein kollaps.”
Heilt enig med deg! Ein må stoppe den økonomiske veksten i den vestlige kultur. Det går ikkje an å holde på sånn som vi gjer no uten at alt kollapser til slutt.
Jeg som trodde dette innlegget bare ville føre med seg “flaming”. Først fikk jeg en positiv melding på FB, og nå altså fra Lars Eirik. Kanskje vi er mange flere enn det jeg tror?
http://areslettan.na24blogg.no/?p=2407
Du har helt rett i at mange lever langt over de egentlige behovene. Det er mange som har mye, og de som har mest, vil alltid ha mer. Noen ganger skjønner verden at det ikke finnes ubegrenset økonomisk vekst, men så glemmer man det gjerne og prøver seg på nytt igjen.
Men nå har jeg fått oppfatningen av at streiken ikke bare handler om å få mer enn man har, men at hovedtanken er likelønn, altså en rettferdig “fordeling av godene” for alle – uavhengig av kjønnsfordeling osv.
Jeg mener at dette aldri skal oppnås i det nåværende systemet og at det kreves mer enn bare små forandringer.
Men når vi ikke hadde tenkt på likelønnsprinsippet, hadde jeg vært helt enig i at det er unødvendig å gå i streik, bare for å få mer enn man egentlig trenger.
Takk for kommentar Norman (og link Tom!)
Kanskje vi kunne fortsette å ha fokuset på likelønn, men at vi i stedet skulle presse opp, skulle presse ned. Så kunne jo mennene (generelt) gå ned i lønn for å etablere likelønn! 🙂
Jap, det er egentlig det som hadde vært mest effektiv. Men siden de som tjener mest, ofte har ledende stillinger og ofte relativt stor påvirkning på politikken, blir det enda vanskeligere “å ta noe”. Sånn som det er nå, blir det bare et uendelig kretsløp. Full likelønn og et kapitalistisk/markedsliberalt samfunn er nok vanskelig å forene.