I dag ble jeg forespurt om jeg ville ha et dr.grads-stipend. Det var jo ikke sikkert jeg ville få det, men de ville gjerne ha meg inn i det stipendet.
Selvsagt er det smigrende å bli spurt om sånt, men etterhvert har jeg jo blitt kjent med mange dr. Utover de som er leger, så må jeg si det frister i svært liten grad. Egentlig var det godt å få denne telefonen, fordi da blir det enda klarere hva som er mitt «lodd i livet»:
1. Motivere og inspirere folk til å komme seg UT!
2. Arbeide for å sikre egnede arealer til uteaktiviteter.
3. Utover dette følge etikken til Schweitzer: «Det som fremmer LIV er godt, det som hemmer LIV er ondt!»
Altfor mange av de jeg kjenner opplever dr.studenttilværelsen som svært lite givende (selv om det finnes unntak). Å bruke 3 år av livet til noe som ikke faller helt inn i kjerneverdiene frister ikke.
Så jeg svarte høflig nei takk, og var takknemlig for at mine oppgaver i livet trådte klarere frem for meg!
