Det blir som nevnt mye lesing om dagen, og vi lever i ganske turbulente tider.
Jeg har hatt stor glede av flere bøker om finanskrisen mens jeg har vært syk. Forstår kanskje litt mer, men skjønner jo at det er utrolig mye jeg ikke forstår også… Heldigvis er jeg ikke alene om det, og det skremmende er at jeg tror veldig mange mangler oversikten.
Overskriften på dette innlegget henviser til en teori som sier at det først kommer en smell, og så kommer det en skikkelig smell. Nå er det et par år siden Finanskrisen, og da er det noen som mener at det snart kommer en enda større smell.
Jeg er en av de som tror denne teorien har noe for seg. De siste ukene har vi sett et Hellas som er satt under administrasjon av IMF og EU. Natt til mandag bladde EU og IMF ca 6000mrd kroner til et krisefond for euroen. Problemet i det meste av EU-området er at de bruker mer penger enn de tjener, og dermed lever på lån. De verste er de såkalte PIGS-landene (Portugal, Irland, Grekenland og Spania). Men, også Storbritannia har mye gjeld, men har heldigvis egen valuta.
Norge svever rundt i dette kaoset med milliarder på bok. Likevel blir vi berørt på forskjellige måter av det som skjer ute. Krona styrker seg, og eksportindustrien får merke det. Redusert vekst/negativ vekst blant våre handelspartnere påvirker også vår økonomi. Det medfører også fall i etterspørselen etter olje/gass – noe som i alle fall er bra for klimaet!
Finansindustrien har etterhvert fått enorme proporsjoner, og jeg tror ingen er klar over hva slags mangehodet troll som nå er løs. Den globale kapitalismen er fritatt fra lover, regler og politisk kontroll. Vi lever i en verden med finansielle monstre som er for store til å gå dukken. De tjener (og skatter) rått i oppgangstider, i nedgangstider sendes regningen til skattebetalerne. En del av de finansielle instrumentene er også slik at de kan tjene stort også i nedgangstider. Derfor kan jeg ikke skjønne annet enn at det sitter noen rundt om i verden som nå gnir seg i hendene. Som vedder på at EUs monetære union går fløyten, og som vil tjene milliarder på dette.
Det er sikkert rasjonelt for denne lille eliten, men for folk flest og for fredsutsiktene i tiden fremover er det ikke bra. Hvordan kunne vi stille oss slik?
Pengemengden styres i stor grad av private i de nasjonale økonomiene (bankene står for ca 95% av pengemengden gjennom utlån). Internasjonalt finnes det svært lite styring, og skatteparadisene gjør ting enda mer uoversiktelig. Størrelsen på de summene som flyttes daglig er helt enorme, og dette kan ikke fortsette.
Finansøkonomien har i løpet av de 10 siste årene blitt mange ganger større enn realøkonomien (summen av varer og tjenester). Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig…
I min verden er det ikke snakk om det kommer en ny smell eller ikke. Spørsmålet er NÅR det smeller. Jeg tror det skjer i løpet av de neste 5 årene… Da blir det ikke bare en finanskrise, men de politiske implikasjonene av at ØMU smuldrer opp kan bli store…
Vi dikter opp penger, det er et pyramidespill. Med oss på toppen. Vi har riktig nok ikke trykt opp så mange statsobligasjoner. Det gjør andre for oss. Vi har kjøpt masse fantasiverdier for realverdiene våre. For fantasiverdier vokser av seg selv! Genialt…. Nå får vi satse på at folka der ute fortsetter å gi oss realøkonomiske verdier tilbake i all framtid. Da kan vi si: Husk all den oljen vi gav dere! Gi oss arbeidskraften og godsakene deres! Sånn var nemlig reglene!
Jeg trodde en gang at penger var et arbeidsbevis. Med hundre kroner i hånda kan du for tida få ti minutter av en advokat. En times arbeid av en polakk. Eller ti dagers arbeid fra en fattig mann i et fattig land. Men hvor lenge gidder de å bry seg med våre arbeidsbevis? Når skjønner de at noen dikter opp nye penger når det trengs?
Takk for kommentar!
Du er flink til å lage gode bilder! Penger som arbeidsbevis er i høy grad i ferd med å få konkurranse av “penger som mål i seg selv”.
Tilbaketråkk: homo ludens » Blog Archive » Ricardiansk Ekvivalens
Det er ikke mitt bilde. Det var et vagt minne fra ei bok jeg leste for femogtyve år siden. Under en finanskrise et sted i Tyskland delte kommunen eller noe sånt ut arbeidsbevis til alle. Men arbeidsbevisene kunne du ikke sette i banken eller legge på kistebunnen. Nei, for da MINKET de i verdi! Så det lureste du kunne gjøre var å gå ut og bruke dem med det samme.
Hvorfor dette var en suksess, skjønner jeg ikke. Men det var det visst. Helt til sentralmyndighetene satte en stopper for dette undergravende tiltaket.
Var det en fantasibok eller var det en slags dokumentar? Det aner jeg ikke. Vi får spørre A fra Tyskland. Men jeg leste boka i en brun skinnsofa.
I går fikk jeg uventet støtte av Kinas statsminister (i alle fall indirekte):
http://e24.no/makro-og-politikk/article3674836.ece
Gjeldsmarerittet fortsetter, og nå er det tyske banker som får kjørt seg:
http://e24.no/utenriks/article3675699.ece
Det må jo være utrolig spennende å jobbe med historie, politikk og økonomi om dagen. Dessverre tror jeg det ikke er så mye moro i vente for oss andre…