Dette er tittelen på en bok av Robert Musil som visstnok skal være en skikkelig klassiker. Nå har jeg lest de første 100 sidene, og har ikke fått med meg allverdens. Lange setninger og tungt språk. Men, innimellom glitrer det til med perler:
“… vi har ikke lenger noen indre stemmer i oss; i dag vet vi for mye, forstanden tyranniserer våre liv.”
Boka er på to bind og over 1000 sider… Vi får se hvor langt jeg kommer…
