I dag har Erling Rimehaug en spennende kommentar i Vårt Land. Han ser nærmere på konservative kristne i USA sitt syn på miljøtrusselen. Det er ganske nedslående, men Rimehaug kler av dem og sprer håp.
Han siterer den konservative evangelisme samfunnsdebattanten Chuck Colson som hevder at klima er i ferd med å bli en ny religion. Colson skriver:
“I dagens klima kan jorda komme til å ta plassen som tradisjonelt tilhører Bibelens Gud.”
Klimaforsker Roy Sopencer søtter han:
“Nesten alle klimaforskere har et religiøst syn på jorda og hvor skjør den er, og det farger deres forskning og hvordan de tolker sine data.”
Konservative kristne er med på mobilisering mot en klimaavtale i København, og Rimehaug skriver om Tony Beam som er direktør for Christian Worldsview Center. Beam hevder at det såkalte Climategate avslører at menneskeskapt klimaforverring er en løgn. Løgnen spres fordi klimaguruene er egentlig resirkulerte kommunister, og målet med Københavnmøtet er å få en FN-avtale som kan være et redskap til å konfisere privat eiendom og ta rikdommen fra de industrialiserte land.
Colson bruker også kommunistspøkelset, og mener også at jorda har vært varmere før. Han sier:
“Klimatoppmøtet dreier seg om at teknokratene vil skape sitt eget Utopia med en grad av kontroll som vi ikke har sett siden kommunismens fall.”
Etter denne gjennomgangen av bakstreverske krefter “over there” avslutter Rimehaug på denne fantastiske måten:
“… Å kjempe for livet på jorda betyr ikke at vi finner opp en ny religion, men at vi gjør vår tro relevant i dagens situasjon.
Det springende punkt blir om vi tror at menneskene truer jordens klima. Når Colson og miningsfeller avviser det, virker det som det skyldes at de er opphengt i et ideologisk forsvar for kapitalismen. Kan ikke det like gjerne karakteriseres som en annen religion?”
Det er jo en ganske så retorisk avslutning, og jeg svarer “DEFINITIVT JA!” høyt og tydelig.
Denne kommentaren får meg til å tenke tilbake på den siste filmen til Michael Moore: Capitalism: A love story. Her var det flere scener som virkelig satte spørsmål ved om kapitalismen var sendt av Gud. Moore var rimelig klar på svaret, og viste dette på noen treffende måter…
På tirsdag i forrige uke ble det arrangert fakkeltog i Kristiansand for en rettferdig klimaavtale. Her deltok en del fra Korsvei, en prest, et par kvekere og en biskop. Når en tenker på at vi har et utall av menigheter i Kristiansand, så er det ganske rart at det ikke er mulig å engasjere mer enn noen titalls folk til å gå i tog fra “kirkelandskapet”. Mange mener nok at dette er politikk, men å sikre at kloden fortsatt har liv må jo være et moralsk spørsmål? Det er jo mye mer grunnleggende enn politikk? Nå er det nok også en del som ser dette som endetiden, og mener vi bare kan “køle på”. Jo fortere kommer vi over til den andre siden… Jeg både tror og håper at en slik lesning av Bibelen bare føres av et ytterst lite mindretall…
Så takk til Rimehaug! Jeg tror (med han?) at det største problemet her er alle som har kapitalismen som religion. I følge Arne Johan Vetlesen (m.fl.) er jo også kapitalismen (og dermed veksten) og klimakrisen vevd godt sammen…
Har du lyst til å lese hele kommentaren om “Klimareligion?” så er det mulig!
Hei Lars
Interessant tanke at jorden blir den nye religionen, langt på vei er jo naturvitenskapene blitt det. Det jeg hang meg litt opp i var avslutningen din
“[..] at det største problemet her er alle som har kapitalismen som religion.”
Jeg kjenner ikke til veldig mange personer i Norge som ikke har dette som “religion” eller bedre, livssyn. Eller har jeg missforstått?
At vi må gjøre noe med forbruket vårt for å virkelig få bukt på energibruken og -utfordringene vi står overfor her ganske sikkert. Foreløpig er vi ikke i nærheten av det vi må gjøre.
Som David MacKay sier:
“Gjør vi små ting får vi bare til små endringer.”
Tror du har helt rett i at de aller flest i den vestlige verden har kapitalismen som religion. Dessverre kontrasteres dette med kommunismen, som helt klart ikke er noe alternativ. Det som trengs er en tredje vei, og i mine øyne er det altfor få som prøver å finne denne…
Heldigvis er det lyspunkter, men de er marginale. Dette førte blant annet til at noen startet http://www.reduksjonspartiet.no før valget i høst.
Ser MacKay sitt poeng, men små ting er likevel bedre enn ingenting! 🙂 Noen må lede an her, det er vel egentlig det som er poenget. Jeg er mektig imponert over Tyskland som kommer til København med ensidig reduksjon på 40% innen 2020 som utgangspunkt.
Vi må nok prøve å finne alternativer ja. Men enn så lenge klarer vi (jeg) ikke å ta inn over oss risikoen vi står overfor. Jeg flyr fremdeles, jeg har høyt forbruk, jeg reiser mye. Merker det ikke på kroppen. Og ser ikke sammenhengene direkte. De kommer indirekte. Spørsmålet er om vi egentlig er lagt for å skjønne slike inndirekte sammenhenger.
Så lenge vi verden ledes av statsoverhoder med mellom knappe fire og åtte års horisont har vi en utfordring. Samtidig vil jeg på ingen måte ha tilbake andre styringsformer.
Tyskland er bra. Jeg er spent på hva møtene i København vil resultere i. Er nok redd for at det ikke blir så mye å hoppe i taket av. Bare tanken på at Norge heller vil betale seg ut av utfordringene enn å ta kutt her hjemme viser hvordan de rike landene ikke har skjønt at dette er et globalt problem. Et problem en ikke kan kjøpe seg ut av.