Temaet hans var “Hva kommer etter USA?” og Byhallen i Kristiansand var stappfull. Galtung er en sjarmør, og her blunker han til fotografen:
Kjell Landmark fra Kristiansand ledet debatten og møtet, og han har lang fartstid innen fredsarbeid:
Mange trodde svaret på temaet var Kina, så derfor startet han med å si at det IKKE er Kina. De er for arrogante, og vil heller være en visdommens kilde for alle de andre. EU kunne være en mulig etterfølger etter USA, men det er store interne spenninger. Ministerrådet vil holde på det militære, mens Kommisjonen vil ha sivil megling i konflikter.
USAs høydepunkt som imperium var fra 1945-50. De fikk denne posisjonen selv om det var Stalin som avsluttet andre verdenskrig. Det var også Russland som avsluttet den kalde krigen mente Galtung.
Så sneiet han innom sharia-lover i muslimske land, og der er det ikke lov til å låne ut mer enn 30% av innestående. I USA var loven 1200%, men markedet klarer jo å regulere dette – så derfor ble det sluppet fritt. Finanskrisen var et faktum kort tid etter. Kanskje har vi noe å lære av muslimene også. Galtung så gjerne at det ble en militær intervensjon for å stenge New York børsen. Dow Jones er nå på ca 10.000. Den falt fra 12.000 til 6.000 under finanskrisen. Når den når 12.000 vil vi få et nytt fall mente Galtung, og denne gangen blir det verre enn sist. Er det mulig at et helt land kan gå konkurs, undrer jeg…
Norge er et av USAs mest trofaste klientland. Stortinget er blitt bløffet av en utenrikspolitisk elite i Norge og USA. Det finnes ikke bevis for planlegging av 9/11 i Afghanistan.
Galtung mente at vi går mot en regionenes verden – 8 stykker. Av disse eksisterer 4 i dag. Nasjonalstatene blir for små (i de fleste tilfeller), men vi er ikke kulturelt og sosialt modne nok for globalisering. Derfor er løsningen regioner. Norge vil være medlem av den ene regionen – EU – i løpet av 4-8 år var Galtungs påstand, selv om han fremdeles er i mot medlemsskap.
De fire regionene som vil komme etter hvert er Latin-Amerika/Karibia (ledet fra Brasil), Det muslimske fellesskap (57 land, 1 av 4 er i dag muslimer, og de fleste av disse er ikke-arabiske og mer liberale), Øst Asia (Kina, Korea, Vietnam, Thailand, Japan) og Russland (som Galtung hadde mindre tro på – avhengig av Putin).
Obama hadde ikke Galtung så mye til overs for, bortsett fra at han “var fin å se på og god med ord”.
Regionene vil oppstå som en kritikk mot USA og FN. FN pga vetoretten i Sikkerhetsrådet. Vetolandene mente Galtung kunne danne sin egen organisasjon, så kunne de legge ned veto mot hverandre… Sikkerhetsrådet er for lite, og det burde dannes et FN-parlament. Dessuten ville Galtung flytte hele FN til Hong Kong. Der er det ledige bygninger, og de behersker kinesisk og engelsk. Men, han innså at det var lettere å¨lage en ny organisasjon enn år reformere. Derfor trodd han kanskje at vi ville se UR – United Regions.
Kina hadde han mye godt å si om, og mente de var en grønn kraft som satset stort på grønn teknologi. Dette rimer jo ikke helt på det vi hører om et nytt kullkraftverk hver 10. dag, men Galtung var ikke så opptatt av energi. Faktisk avviste han Peak-Oil i spørsmålsrunden etter foredraget.
Kina mente han var et foregangsland når det kom til reduksjon i CO2, og at vårt “kvotespill” bare var tull. Noen må gå foran. Slik England tildels gjorde i slavespørsmålet. Galtung mente Kina ville få denne rollen i dag, og at de var klare til en massiv omlegging til grønn teknologi.
Så snakket han litt om krigen og dens virkninger. I dag er det flere amerikanere som dør etter de kommer hjem fra Afghanistan, enn de som dør i Afghanistan.
Han avsluttet med å si at vi måtte møte fremtiden med et åpent sinn, ikke bare åpen munn. Norge bør gå i bresjen for andre modeller for samfunnet, og si JA til noe (ikke bare NEI). Her kunne “Kristiansand bli Norges lys”…
Galtung har det med å se saker og ting fra interessante perspektiver, og det er kanskje ikke så rart: