Borgerlønn og VÆREkraft

I dag har det strømmet en del innlegg om borgerlønn på twitter. Blant annet en link til artikkelen «Lykke mer enn arbeid» av Sven Tore Marthinsen (@stmarthinsen). Han skriver i en melding:

«Tror den såkalte arbeidslinja er et fullstendig feilspor. Vi bør endre tankebaner fra alle skal med til alle ER med. Utvikle VÆREKRAFTEN.»

En forlengelse av denne tankebanen er jo at VÆREkraft også inneholder mer BÆREkraft (redusert forbruk). 700.000 utenfor arbeidslivet trenger ny giv – livskraft! Jeg tror han er inne på mye spennende og viktig!

Litt senere slo jeg opp «borgerlønn» på Wikipedia, og da kom følgende argumenter opp FOR:

Motivasjonen for å innføre borgerlønn kan for eksempel være et ønske om at ingen fortjener å sulte eller fryse. Det norske velferdssamfunnet har et stort antall ordninger som gir økonomisk støtte til mange grupper vanskeligstilte personer, men disse skiller seg fra borgerlønn i at utbetalingene er betinget, behovsprøvet eller fører med seg forpliktelser.

Tanken om en garantert minsteinntekt eller borgerlønn for alle er ikke ny. Tanken bak er ganske enkelt at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sitt liv, skal være garantert et økonomisk eksistensminimum.

Kommunenes sosialkontor skal fange opp de som faller utenfor andre ordninger. En vanlig påstand er at ikke alle i målgruppen blir fanget opp, f.eks. ved at den enkelte saksbehandler av ulike årsaker nekter klienten penger som vedkommende har krav på. Det blir og hevdet at en del vegrer seg mot å henvende seg på sosialkontoret.

Ved eventuell innføring av borgerlønn kan et stort antall ytelser eller ordninger reduseres eller fjernes. Administrasjonen av disse kan da reduseres eller fjernes, med betydelig innsparing av kostnader. Av disse ordningene kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, barnetrygd, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, landbrukstilskudd, ventelønn, etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte, husbanklån, minstefradrag for skatt, rabattordninger for vanskeligstilte, subsidieordninger for matvarer osv.

Det hadde vært ganske gøy å se på adm.kostnadene på alle disse ordningene. Problemet er jo at sikkert mange ville gått ned i lønn, men samtidig vil det være veldig forutsigbart hva som er resultatet. I dag kan en jo drive på i årevis for så endelig å bli ufør – og kommer aldri tilbake. Med borgerlønn vil en være i en slags mellomstilling, og stigmatiseringen blir ikke på langt nær den samme… Men, jeg har fremdeles ikke skjønt hvordan dette praktisk skal gjennomføres…