I går kveld var det foredrag i Høvåg Bedehus med Notto R. Thelle. Arrangør var Gabriel Scott Selskabet, og Markus er hovedpersonen i boka “Kilden“.
Thelle holdt som vanlig et flott foredrag (jeg har hørt ham før i Grimstad), og jeg skal prøve å angi en del av hovedpunktene:
I Luthers katekisme finner vi også at det er et guddommelig nærvæ i alt det skapte.
Scott var ikke spesielt glad i teologer og predikanter, og har blant annet omredet det 7. bud til: Du skal ikke være teolog. Han hadde svært lite til overs for belæring og dogmetenkning.
Himmelen har Guds farger, og de er helt andre enn bedehusets.
Markus sier at “Skriften kan man fundere over i stillhet”.
Det er skriften, naturen og stille ettertanke som er Markus sin kristendom.
Markus kjenner seg ett med alle ting mens han sitter på svaberget og fisker.
“Markus har sitt innvortes, der har han mer enn folk flest” (blanta annet “lys”).
Vi kan kalle han en mystiker. En som representerer enhet med Gud i alt det skapte.
Jesus er ikke nevnt en eneste gang i Kilden. Likevel finner vi mesterens livskunst igjen i boka.
Guds dårskap = Kjærlighet som ikke stiller betingelser. Dette er Scotts “Gylne evangelium”.
Markus er nesten profetisk i forhold til de rike. Her er et sitat i boka som Thelle leste opp (klippet fra oppføringen Gabriel Scott – Kilden):
“Nå, Truls og Kristen kunde tillate sig det, de var med de største i havnen, de var med i verdenshusholdningen og var svært viktige deler. Javel, men Markus var også en del, han stod heller ikke utenfor. Når joden gikk rundt fulgte Markus med, han blev på ingen måte tilbake, men reiste likeså langt som de andre. Han hadde kanskje en simplere plass. Han satt lenger bak enn Truls og Kristen, men han hadde akkurat samme fart og kom like godt frem som de. Styrelsen ringeaktiet ham ikke, han blev på ingen vis satt til side, stjernene var også til for Markus, han eide likeså mange som Kristen og hadde samme rett over dem. Kristen eide kanskje litt mer her på jorden, litt mer liggendefe og slikt, men hvad veide vel den slags mot stjerner? Når han og Kristen gikk bort engang, hva var her vel så tilbake?
Her var litt mere støv efter Kristen, litt mere møll og litt mere rust…”
Da Thelle snakket om dette kom jeg til å tenke på en av mine kajakkturer i Kragerøskjærgården. Da overnattet jeg på noen skjær utenfor hytta til en av Norges rikeste menn. Han vi definitivt etterlate seg både “litt mere møll og litt mere rust”, men der lå vi. Han i sitt palass, jeg i mitt telt – og vi gikk akkurat like fort rundt sola… Riktignok hadde jeg litt mer utsikt enn han, men …. la oss stoppe der…
Markus sitt religiøse syn er ikke godt nok for bedehuset. Men, er det panteisme? Det betyr at “alt er Gud”. Gud er ikke personlig i panteismen. Scott var inspirert av Spinoza, som mente at det guddommelige manifesteres i alle ting. Her er det tråder helt opp til Næss sin økosofi i dag.
Den tradisjonelle kristne teologien avviser panteismen. Gud er ikke identisk med det skapte, men noe opphøyet og personlig. Scott var ikke så opptatt av dette med begreper.
Pan-en-teisme
Dette begrepet kan vi bruke til å beskrive Markus sin teologi. Det er en mellomting av monoteisme og panteisme, og Thelle beskrev begrepet på disse måtene:
– Alle ting har sin væren i Gud.
– Alt har sitt liv i guddommen.
– Det er i guddommen at alt lever og er til.
Paules mener at man ikke skal dyrke skaperen, men skriver også at Gud skal bli alt i alle.
Hva mente Luther?
Mener Luther noe mer om dette enn vi er vant til å tro? Han gjorde opprør mot kriken, og ble kastet ut på 1500-tallet. Det var kirkens forvrengninger som var Luthers fokus, han ville ha en nådig Gud. I Luthersk tradisjon bli enkeltmenneskets forhold til Gud sentralt – ved troen alene. Samfunnet og skaperverket kommer mer i bakgrunnen. Men (iflg Thelle) har Luther ting på lager – Den lille katekisme. Her står det både om “Guds gode gaver” og “Gud holder livet oppe”.
Thelle snakket også om Guds 3 bøker, men er litt usikker på om han da siktet til Luther. Bøkene var i alle fall:
– Skriften
– Historiens bok
– Naturen
“Gud er over alt og fyller alle ting.” (Luthers katekisme).
Luther er altså en tydelig panenteist.
Det endelige kan romme det uendelige – reinkarnasjonen.
I ortodoksien er det også flotte bilder av skaperverket.
Så snakket Thelle litt om Friedrich Schleiermacher. Han skrev boka “Om religion” i 1799. Han er opptatt av at religion er liv og kunst – sans og smak for universet.
Alle endelige ting har sin væren i det uendelige.
Alt timelig har sin væren i evighet.
Religion er en hengivenhet, “en åpenbaring av Det uendelige i det endelige, av Gud som sees i det (endelige) og det (endelige) i Gud.” (fra boka “Om religion”)
Scott kjente neppe til Schleiermacher.
I Skandinavnia har vi også to navn som Thelle nevnte:
Gustav Wingren (S): Mennesket i et solidarisk forhold til alt liv.
Knud Løgstrup (DK): Natur er ikke bare omgivelse og miljø, men opphav. Naturen gir oss liv, og vi er utlevert til det skapte. Vi puster i regnskogens luft, og er vevd inn i hverandre. Alt det skapte hører med.
Markus opplever at det evige taler til han. Har et blikk rettet mot han. Har et ærend for han. Markus ser også på Altet/Gud som den annen. Ikke så personlig som Jesus, men heller ikke så upersonlig som at Gud er alt. Han kaller Gud – Vår Herre, og henter vel så mye av sin religiøse forståelse fra nturen som fra skriften. Det er vanskelig å kategorisere Markus, men han befinner seg et sted mellom lutherdom og panteisme. I teologien kalles dette panenteisme.
(Her har jeg lyst til å nevne at jeg skrev en oppgave om dette i 2003 ved HiT. Tittelen var “Gud og natur – ett kristent perspektiv” (se også “Innledning“). Her er begrepet panenteisme svært sentralt.)
Thelle hadde så noen punch-lines som traff meg veldig:
– Det guddommelige mysterium kan aldri fanges i våre ord og begreper.
– Stillheten – den kommende verdens språk (Isak Syreren)
(Etterpå fortalte lederen i Scott selskabet at “Kilden” ofte kalles for “Den stilleste bok i norsk litteratur”.
Til slutt fortalte han om profeten Elias som utfordrer Gud til å vise seg. I denne fortellingen er det vind/sus som er Herren. Vinden er også viktig i “Kilden”, og Bibelen ligger under veldig mye av stoffet.
Jeg vil gjerne takke Scott Selskabet og Thelle for en flott kveld. Fiskesuppa var knallgod, og allsangen svært hyggelig!
Kjempespennende møte! Veldig interessant å lese om! Er Høvåg bedehus en del av Den Norske Kirke? Har et spørsmål: var ideen om panenteisme noe flere i menigheten kunne synes virket fornuftig, eller var de fleste kritiske til dette? Etter å ha lest dette, kom jeg til å oppdage at Efeserne 4;6 “én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.” minnet svært mye om dette!
Takk for hyggelig tilbakemelding (og spesielt takk for skriftstedet – det skal jeg ta med meg!)
Høvåg kirke er definitivt en del av DnK. I og med at dette var et møte i regi av Gabriel Scottselskapet tror jeg nok ikke det var så mange som var kritiske til tankegodset. Scott var jo helt klart en panenteist og mystiker. Kan virkelig anbefale “Kilden” og “Det gylne evangelium” hvis du vil bli bedre kjent med hans forfatterskap.
Panteisme – at Gud er natur er noen helt annet enn panenteismen. Selv er jeg kveker, og de snakker om “det av Gud i alt levende”. Derfor traff skriftstedet fra Efeserne godt. Akkurat nå setter jeg også punktum i en nye bok (www.padlepilegrim.no), og en av setningene der lyder:
“I kajakk er det lett å kjenne på mysteriet under meg, over meg og inni meg.”
Takk igjen for en fruktbar kommentar – nå er dagen reddet!
Så gøy å høre! Godt at vi kan inspirere hverandre! 🙂
Takk for gode lesetips og utfyllende informasjon! Var usikker på om du ville svare når posten allerede er noen år gammel, men tenkte det var verdt et forsøk.
Lykke til med boken – likte setningen! ^^