I siste nummer av Dag og Tid (14.8.09) er det et intervju med Unni Berge. Sammen med Gudmund Skjeldal har hun skrevet boken “Feber – historia om norsk olje og gass“. Hun er intervjuet av journalist Cecilie N. Seiness, og her er det en del interessante data – og en rar uttalelse.
I intervjuet fremgår det at man i starten av oljeeventyret – på 70-tallet – var engstelige for at oljenæringen skulle fortrenge andre næringer. I dag er 50% av vår eksport knyttet til olje og gass. Derfor satt man et tak på 90 mill tonn oljeekvivalenter. I 1980 tok vi opp 47. I 1990 dobbelt så mye. Rundt 2000 var det visstnok doblet igjen, og produksjonen øker fortsatt om man ser samlet på olje og gass. Jeg mener å ha lest annetsteds at oljeproduksjonen i Norge nådde sitt peak i 2000. I dag er Norge verdens femte største oljeeksportør og verdens tredje største gasseksportør. (Legg merke til at vi snakker om eksport her…)
Så spør journalisten om det snart er slutt på olja. Da svarer Unni Berge noe merkelig:
– Sjølv om ein ikkje opnar nye område, står om lag halvparten av olja att. Det vil seia at ein kan driva oljeproduksjon minst 40 år til.
Dette svaret er merkelig av flere grunner:
- I vår 40-årige oljehistorie har vi som nevnt at flere doblinger av produksjonen. Denne må altså halveres i samme takt hvis Berges svar skal være gyldig. Hvor sannsynlig er dette? (Vi er jo ikke veldig fortrolige med kurver som peker nedover….)
- For noen dager siden skrev Dagbladet at olja er slutt på 8 år – og jeg antar de da legger dagens produksjon til grunn.
- Det er vel heller ikke urealistisk å tenke seg at produsentene har tatt ut den billigste oljen først. Det betyr at vi står overfor mindre og mindre produksjon – og høyere og høyere priser. På denne veien vil flere og flere alternative energikilder bli konkurransedyktige med oljen.
Så spør journalisten hav oljen har gjort med oss:
– Dei verste utslaga er petroleumspopulisme, at mang meiner de k,an krevja uendeleg mykje fordi me har olja og pengar på bok. Oljehistoria handlar om flaks, men har vunne i lotto og har ansvar for korleis me handterer ressursane og korleis me forvaltar pengane. Oloja har gjort norsk miljørørsle ekstremt pragmatisk. Ein har sett kor vanskeleg det er å gjere seg uavhengig av olja på få år, og difor arbeidd med mellom anna å gjera noko med utsleppa og finna fornybare energikjelder, seier Unni Berge.
Her berører Berge i mine øyne selve kjernen. Det ER VANSKELIG å bli uavhengig av oljen, og jo før vi starter jo bedre. Dermed burd det allerede nå innføres full utbyggingsstopp, og heller investere i ny teknologi og forskning på fornybare energikilder. Bare til seismikkskyting i Lofoten/Vesterålen er det brukt 400 mill. kr.
Litt senere i samme avis er det en dobbbeltside om oljeboring i Lofoten, og her kommenterer blant annet Torstein Dahle at Norge får altfor store deler av inntektene sine fra oljen:
– Inntektene er så enrome at det aller meste berre vert køyrt direkte inn i Oljefondet, og derifrå går det vidare ut til spekulasjon på dei internasjonale børsane. Der har det vore eit tap av norske oljepengar på 633 mrd kroner. Olje og gass fungerer som speed – som amfetamin – som ein kunstig stimulans som fører samfunnet i heilt feil retning. Det utarmar den varige delen av samfunnet som gjer det mulig å overleva. Om femti år kjem folk til å spørja: Kva var det dei dreiv på med? Korleis kunne dei finna på å gjera noko slikt?
Nå skal det sies at Oljefondet siste kvartal tjente 270 mrd… Men, i boka Plan B skriver herr Brown om en landbruksminister som ikke kunne vente med å omgjøre regnskogen i landet til aksjer. Avkastningen der var mye høyere enn av skogen… Landet blir avskoget – en ressurs er borte – for alltid. Børsene hopper opp og ned, og i større og større grad. Finansøkonomi er frikoblet realøkonomi, og denne bransjen ligner mer og mer på et formidabelt spillecasino…
At det ligger igjen litt olje her og der tror jeg ikke verden vil ta skade av. At vi piner ut alt til den siste dråpe før vi tenker på de omstillingene vi står overfor fremover – vil vi HELT KLART ta skade av…
Argumentene i valgkampen går nå på at vi må ha arbeidsplasser i nord. Kan ikke forskningen på fornybare energi legges nordover? Nye arbeidsplasser basert på olje er svært tidsbegrensede, og motarbeider Norges klimamål. Nå har vi pengene som kan investeres – og bør gjøre det nå. Istedet for å tenke: MER, MER, MER….