Om å løfte blikket

I dag skriver Vårt Land om omsetningsrekorder i kjøpesentrene i juli, og biskop Skjævesland synes “det er en trist rekord“. Dette får lederen i Kvadraturforeningen i Kristiansand, Harald Andersen, til å fyre. Han blir nemlig provosert over at noen mennesker ikke ser verdien av shopping, og sier til Fædrelandsvennen (iflg VL):

– Min vurdering er at man må løfte blikket ot tørre å se handel i en større sammenheng med øvrige verdier og perspektiver i livet. Komfort og selvsikkerhet ved å ha riktige klær og sko, gir deg noe. Kosen foran peisen, i stolen med de myke deilige putene man nettopp har fått tak i og hvor man leser ukens utvalgte roman fra en av byens bokhandlere, gir deg noe.

Jeg må ærlig innrømme at en slik uttalelse gir grunn til ettertanke…

Sørlandssenteret hadde for en tid tilbake en reklamekampanje etter de samme linjene. Denne ble stoppet etter kort tid. Kanskje kan vi håpe på at Andersen også blir det.

Her er i alle fall noen momenter Andersen kan tenke over i sommervarmen:

• De fleste som “løfter blikket” og har “perspektiver på livet” ser at vår shoppingkultur krever et par jordkloder til. Hvor skal Andersen shoppe disse?
• Hvis en hele tiden må kjøpe seg komfort og selvsikkerhet, så er det kanskje på tide med en selvransakelse? Det beste i livet er gratis! Antagelig er ikke dette så lett å få øye på i kjøpesenterets pulserende glitter, men hva med en tur i skogen? Hånd i hånd under fullmånen?
• Bruk av peis i begynnelsen av august skal jeg la være ukommentert, men vil gjerne få reklamere for byens bibliotek. På biblioteket kan du låne utvalgte romaner hver uke – helt gratis!
• De myke og deilige putene er antagelig både billige og langreiste. Kanskje kan en det være grunn til å tenke litt over hvem som har laget disse, og verdens generelle urettferdighet. Hvorfor må over 1 mrd mennesker leve for under 2 dollar om dagen, mens vi skal sette shoppingrekorder?
• I forlengelsen av dette vil jeg også kommentere dette med at shopping “gir deg noe”. Av det jeg har skrevet ovenfor er det jo ikke tvil om at det også tar noe fra andre. Fremtidige generasjoner må lete etter flere jordkloder og finne seg i et klima som blir varmere og varmere. Vil de se tilbake på oss å si: “Det var jammen verdt det!”?

Jeg kjenner ikke Harald Andersen, men er ikke imponert over hans evne til å se en “større sammenheng med øvrige verdier og perspektiver i livet“. Mulig han kan skylde på at “han bare gjør jobben sin“, men den er for drøy…

Hvorfor kan vi ikke shoppe OG arbeide 20% mindre? Da kunne vi fått mer tid, elsket mer, vært mer i skogen og holdt oss i bedre form…