I natt var jeg oppe en liten tur, og da så det slik ut:
Noen timer før hadde jeg padlet halvannen time i mørke. Da var det endelig blitt så lite bølger at jeg kunne gå på utsiden av Bjørnøya. Har vært rock´n roll noen dager nå… Litt over midnatt padlet jeg inn Trosbyfjorden, og plutselig fikk jeg en racerbåt etter meg fra Sjøterrassen. Den hadde to tusenmetere i front og kurs rett mot meg. Heldigvis var de ute for å “redde” meg, og ble beroliget da de så at jeg hadde kontrollen. De skjønte ikke hva blinkene var, og hadde tauet en kajakk til land tidligere på dagen. Lanterneføringen var veldig merkelig. Utover de to 1000-meterne i front hadde de ingenting (bortsett fra stor motor), og var helt usynlige bakfra…
Men, altså i dag… Finværet fra natten holdt seg, og jeg fikk et godt morgenbad. Selv om jeg måtte lete litt for å komme meg i vannet uten å få olje på meg. I løpet av natten hadde nemlig noe av oljen fra havaristen drevet inn hit også… 🙁 Her er det ganske tydelig:
Etter en god frokost var det nok en gang klart for arobic. I dag var vi 25 stk, så dette er populært.
Jeg benyttet solen til å lese ferdig boka “Ho-Ho” – en jordomseiling på 30-tallet. Morsom bok fra Flyt forlag.
Fikk også tørket tarp, telt og diverse tørrdrakter. Har jo ikke akkurat vært tørkevær i det siste… Oppvasken er også tatt, og jeg har vært innom Hafsund for å kjøpe litt mat. På vei hjem var jeg innom Toner, og ble bedt i land. Det var et veldig hyggelig møte med mange mennesker. De har 4 kajakker der, og hadde øvd på rulle. Kajakkene var for brede var de blitt fortalt, så da spurte jeg om å få låne en. Det gikk helt fint, selv om den manglet knestøtter. Våtdrakten min er gummiert på knærne, slik at jeg fikk ok tak likevel… 🙂
Jeg fikk masse påfyll med lokalhistorie av de som eide hytta, og det er verdifullt i forhold til telemarksguiden også!
Nå er jeg i gang med saltbakte poteter, indrefilet av svin og en god salat. Skal bli deilig!
Skyene kom innover igjen i ettermiddag, og vinden er tilbake. Selv om den ikke er mer enn 6-7 m/s, så er det hardt nok i mot…