På lørdag (6. juni) har Ole Eirik Håtun en svært lesverdig kronikk i Aftenposten med denne tittelen. Der står det blant annet:
“Dagens system og tankegang skaper ikke bare krisene som sådan, men den skaper også en iboende og underliggende fremmedgjøring av oss selv i forhold til oss selv, våre liv, våre medmennesker og naturen. Og med dette en følelse av sorg og meningstap. Å være delansvarlig for klodens undergang skaper fortvilelse; å ikke få være herre over eget liv og skjebne, skaper desperasjon; å måtte være redskap og middel for andres mål, skaper selvforakt; å være et gissel for verdensledernes løgner skaper sinne og aggresjon. Vi bør nå en gang for alle innse at troen på fremskritt, rettferd, verdighet og godhet på basis av rasjonell tankegang, teknologiske løsninger og instrumentell behandling av alt og alle, er forbannet løgn.”
Må ærlig innrømme jeg ikke har hørt om forfatteren før, men han titulerer seg som idéhistoriker og filosof. Jeg har jo ikke noe særlig utdanning i filosofi, men jeg synes å ane Zapffe mellom linjene… I alle fall synes jeg å dra kjensler på “Den siste Messias“…
Kanskje særlig i avslutningen:
“Håpet for mennesket, for andre arter, for kloden, ligger faktisk i vår egen sivilisasjons undergang. Estimert ut ifra vanlig «sivilisasjonssyklus» på rundt 1000 år (pluss/minus) kan vi anta at det for vår del kommer om 300-400 år. Men det kan komme før.
Vi kan jo håpe.”
Jeg må helt klart sjekke opp om Håtun har skrevet andre ting, og så skal jeg prøve å få tak i Horkheimer og Adorno sin bok “Opplysningens dialektikk” som er omtalt i kronikken.
Håtun gir i mine øyne en veldig god virkelighetsbeskrivelse, men hva så? Alternativet sitter langt inne, og enda lenger blir det hvis det skal forankres i et demokrati… Derfor var det svært oppløftende å få siste Yes!Magazine. Det handler i siste nummer om “The New Economy”, og her var det mye spennende. Blant annet har David Korten skrevet en artikkel med tittelen: “Why This Crisis May Be Our Best Chance to Build a New Economy“. Tematisk ligger jo dette tett opp til Håtuns kronikk, men er mye mer løsningsorientert enn beskrivende!
De fleste begynner jo å se at “system 1.0” av vårt samfunn har grunnleggende svakheter, men hva skal innholdet i “system 2.0” være??? Jeg skal komme tilbake til siste nummer av Yes!Magazine etterhvert…
