Dette korte stykket fant jeg under et foredrag jeg holdt på Vågsbygd eldresenter. Tror det er skrevet av Anne Ness:
Å våkne om morgenen, strekke ut kroppen og føle at jeg lever – det er lykke. Å sette meg opp på sengekanten i undring – reise meg opp og kjenne at føttene bærer; det er lykke. Å gi meg ut på vandring til kjøkkenet, til brødskiven, melkeglasset og medisinene og være glad i hele meg, – det er lykke. Sitte der og vite at dagen er ny, – at, det er opp til meg selv å gjøre den innholdsrik og god, – det er lykke. – Jeg lykkelige menneske.
