Om skogen

Jeg leser jo veldig mye forskjellig, og Eckarth Tolles “A new earth” har jeg drevet med en stund. Der fant jeg følgende på s. 195:

“The mind is more comfortable in a landscaped park because it has been planned through thought; it has not grown organically. There is an order here that the mind can understand. In the forest, there is an incomprehensible order that to the mind looks like chaos. It is beyond the mental categories off good and bad. Yo cannot understand it through thought, but you can sense it when you let go of thought, become still and alert, and don´t try to understand or explain. Only then can you be aware of the sacredness of the forest. As soon as you sense that hidden harmony, that sacredness, you realize you are not separate from it, and when you realize that, you become a conscious participant in it. In this way, nature can help you become realigned with the wholeness of life.”

Mulig det er litt new age, men det er noe der som tiltaler meg…

Om Lars

Jeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet på www.digital-info.no
Dette innlegget ble publisert i Religion. Bokmerk permalenken.

2 svar til Om skogen

  1. Det er en måte å se på det på, men jeg kjenner meg ikke igjen i den. Har alltid følt meg mye bedre i en skog enn i en park, skogen er jo flott, nettop fordi den er uforutsigbar. Har vokst opp med skog, og aldri vert vant med parker. Kanskje det er derfor skribenten syns parker er avslappende, mens jeg syns de er stive og kunstige?

    Men rytmer kan man jo finne også der, det er logisk hvorfor trærne vokser på det viset de gjør, hvorfor multe vokser der den vokser (surt og fuktig), hvorfor gran er her og furu er der (de har helt forskjellig ønske til habitat og blir derfor aldri i konkurranse der den ene kan vinne), man finner fellesnevnere. Med mindre kanskje det er snakk om rent geometrisk?

  2. Lars sier:

    Dette var litt rart, for jeg oppfatter stykket ovenfor slik som du beskriver det. Kanskje er det min engelska som ikke er helt god…
    Jeg likte spesielt dette med at skogen ser ut som kaos, og at den er bortenfor godt og ondt. Egenverdien er hellig. En park går jo til grunne uten skjøtsel, mens en skog klarer seg godt uten mennesker.
    Det at naturen kan brukes for å finne tilbake til helheten i livet ble jeg også veldig betatt av.
    Jeg tenker ofte på parker ut fra det geometriske, men det er nok fordi jeg er veldig kjent i Frognerparken. Den er jo VELDIG geometrisk. Jeg var der ukentlig 7 år, ofte flere ganger i uka…
    Takk for innspill!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.